Avansert søk

661 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

løse opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • løse opp tablettene i vann
  2. få til å dele seg opp i mindre enheter
    Eksempel
    • politiet løste opp folkemengden
  3. gjøre mer avslappet
    Eksempel
    • hun løser opp stemningen med en morsom tale

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

lese på munnen

Betydning og bruk

forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende;
Se: munn

ikke komme på tale

Betydning og bruk

være uaktuelt;
Se: komme, tale
Eksempel
  • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge

kolon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘ledd, lem’

Betydning og bruk

skilletegn (:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning

malebarisk

adjektiv

Opphav

etter navnetMalabarkysten sørvest i India

Betydning og bruk

om tale: uforståelig

makeløs, makelaus

adjektiv

Opphav

av make (1

Betydning og bruk

som ikke har sin make;
enestående, uvanlig
Eksempel
  • en makeløs tale;
  • en makeløs frekkhet;
  • makeløst hell
  • brukt som adverb:
    • makeløst snill

manuskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘håndskrevet’; av latin manus ‘hånd’ og scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

hånd- eller maskinskrevet tekst som skal trykkes, lages film etter eller framføres muntlig;
forkortet ms.
Eksempel
  • romanen foreligger i manuskript;
  • holde tale uten manuskript;
  • manuskriptet til filmen bygger på en roman

klisjé, klisje

substantiv hankjønn

Uttale

klisjeˊ

Opphav

fra fransk; jamfør klisjere

Betydning og bruk

  1. metallplate til trykking av bilder og tekst
  2. forslitt, stivnet uttrykksmåte
    Eksempel
    • en tale full av klisjeer og runde formuleringer
  3. stereotypt og forutsigbart handlingsforløp
    Eksempel
    • plottet er en eneste stor klisjé

misjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin missio, av mittere ‘sende’

Betydning og bruk

  1. organisert virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen
    Eksempel
    • kristen misjon;
    • drive misjon i mange land;
    • gi gaver til misjonen;
    • tale misjonens sak
  2. berettigelse, viktig funksjon;
    Eksempel
    • avholdsarbeidet har sin store misjon;
    • hans misjon i livet var å spre glede
  3. diplomatisk oppdrag

Nynorskordboka 394 oppslagsord

omtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt umtala; jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne nokon av omtale
  2. Døme
    • få heiderleg omtale

omtale 2

omtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. snakke, tale om;
    drøfte, nemne
    Døme
    • omtale noko med vyrdnad;
    • problemet er omtalt i sakspapira
    1. brukt som adjektiv:
      • ein mykje omtalt person
  2. gje ei melding av
    Døme
    • omtale ei bok i radioen

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

orasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oratio, av orare ‘be, tale’

Tyding og bruk

  1. høgtideleg tale
  2. bøn i messe (føre lesinga av epistel (1))

orakel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin orare ‘tale’

Tyding og bruk

  1. i det gamle Hellas: medium som formidla råd og bodskap frå gudane til menneska
    Døme
    • orakelet i Delfi
  2. i overført tyding: person som har ord på seg for å kunne gje svar på alt
    Døme
    • massemedia bruker han til orakel i aktuelle samfunnsspørsmål

reine ord for pengane

Tyding og bruk

klar tale;
sanninga;
Sjå: ord, peng, rein

modulere

modulera

verb

Opphav

frå latin ‘måle’; jamfør modul

Tyding og bruk

  1. gå over frå ei toneart til ei anna
  2. variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
    • brukt som adjektiv:
      • ei modulert stemme
  3. endre ei berebølgje slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting

mæle 3

mæla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (2

Tyding og bruk

Døme
  • han mælte ikkje eit ord

Faste uttrykk

  • mæle imot
    seie imot;
    protestere, innvende

mæle 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snakke med lågt mæle
  2. i samansetningar: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord