Avansert søk

215 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk underskipet forliste ; se (6);
      • under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe underher er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund medse fund;
    • komme under vær medse vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. arbeidslag, et visst antall arbeidere som er sammen om et arbeid
    Eksempel
    • arbeidsgjeng, sjauergjeng
  2. gruppe av personer som holder sammen, klikk
    Eksempel
    • heiagjeng;
    • den faste gjengen;
    • høre med til gjengen
  3. gruppe som driver mer eller mindre lyssky virksomhet

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, jamfør kaos; laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass
  5. Eksempel
    • trå på gassen

bønnetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidspunkt for bønn (2)
Eksempel
  • holde bønnetidene;
  • ha fem faste bønnetider hver dag

boogie

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikkstil i jazz med melodiske variasjoner over gjentatte bassrytmer med faste harmonier

værskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip som ligger på faste posisjoner til havs og sender meteorologiske opplysninger

voldgiftsdomstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • den faste internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. kapproingsbåt med tollegangene på armer som går ut fra esingene
  2. bom som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy

utgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe som står i en ugunstig stilling i samfunnet, for eksempel på grunn av fattigdom eller kriminalitet;
gruppe som faller utenfor det faste samfunnsmønsteret

Nynorskordboka 123 oppslagsord

bunden form

Tyding og bruk

stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme;
Sjå: bunden
Døme
  • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

disponibel inntekt

Tyding og bruk

inntekt ein har til rådevelde når skattar og faste utgifter er betalte;
Døme
  • folk flest vil få høgare disponibel inntekt

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (7), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (7) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

utgift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sum som ein betaler (for varer, tenester, skyldnader osv.);
    • driftsutgift;
    • flytteutgift;
    • husleiga er ei stor utgift
  2. ofte i fleirtal:
    • faste utgifter;
    • utgifter til kost og losji;
    • utgiftene (på budsjettet) er større enn inntektene;
    • ha store utgifter på bilen

bønetid, bønnetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidspunkt for bøn (2)
Døme
  • halde bønetidene;
  • ha fem faste bønetider kvar dag

boogie

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

musikkstil i jazz med melodiske variasjonar over ein gjenteken bassrytme med faste harmoniar

vidare

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tid: som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare auke, diskusjon, innsats
  2. som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn