Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
355 treff
Bokmålsordboka
175
oppslagsord
kvinnefotball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fotball spilt av kvinner
Eksempel
kvinnefotballen
er inne i en rivende utvikling
Artikkelside
konkludere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘stenge inne, slutte’
Betydning og bruk
komme fram til en
konklusjon
;
trekke en slutning
;
sammenfatte
Eksempel
de
konkluderte
med at ulykken kunne vært unngått
Artikkelside
inderlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
inderlig
;
jamfør
norrønt
innarliga
‘langt inne’
Betydning og bruk
oppriktig
;
ekte
(
2
II
, 1)
,
ærlig
(1)
Eksempel
et
inderlig
vennskap
;
et
inderlig
ønske
brukt som adverb: veldig
;
ordentlig
(2)
,
Eksempel
det vet du så
inderlig
godt
;
nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside
infiks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
infixum
, av
infigere
‘sette inn i’, av
in-
og
figere
‘feste’
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
affiks
, betydningsbærende orddel, som står inne i en ordstamme
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
innerst
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lenger inne
;
som ligger innenfor
;
som er inne i, innvendig
Eksempel
indre
bydeler
;
Indre
Sogn
;
indre leia
;
indre
organer
;
indre
blødning
;
de
indre
forholdene i et land
;
tunnelen har en indre diameter på 16 meter
brukt som substantiv
det indre av øya
som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
Eksempel
hun har en sterk indre motivasjon
som fins i noe
;
iboende
,
egentlig
(1)
Eksempel
en indre sammenheng
;
indre struktur
Artikkelside
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
in
Betydning og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Eksempel
denne moten er ikke in lenger
;
dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside
kasematt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
;
opphavlig
gresk
khasma
‘kløft’
Betydning og bruk
bombesikkert rom på festning
Eksempel
det stod to store kanoner inne i kasematten
Artikkelside
kjenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kenna
;
beslektet
med
kunne
Betydning og bruk
vite hvem noen er, identifisere
;
ha kunnskap om
;
være godt inne i
Eksempel
kjenne
noen godt
;
kjenne
igjen stemmen
;
de kjente henne på ganglaget
;
politiet
kjenner
til saken
oppfatte med sansene
;
merke,
føle
(2)
Eksempel
kjenne
smerte
;
de
kjente
en rar lukt
;
hun
kjenner
seg uvel
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(3)
Eksempel
kjenne
sorg
;
hun kjente på presset
;
få
kjenne
følgene av feiltrinnet
røre ved, ta på,
føle
(1)
;
undersøke, prøve
Eksempel
kjenne
på stoffkvaliteten
;
de
kjente
på brygget
dømme
(1)
Eksempel
bli kjent skyldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøke med sanser eller følelser
kjenne etter om det gjør vondt noe sted
kjenne på seg
ha en forutanelse om noe
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
kjennes ved
Betydning og bruk
Se:
kjennes
innrømme at en kjenner eller er fortrolig med
;
vite av
Eksempel
de ville ikke kjennes ved ham
stå inne for, være bekjent av
;
vedgå, tilstå
Eksempel
han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside
kjennes
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sanse eller oppleve (på en bestemt måte)
;
jamfør
kjenne
(
2
II
, 2)
og
kjenne
(
2
II
, 3)
Eksempel
stoffet kjennes glatt
;
det kjennes urettferdig
;
kjennes godt
;
kjennes hardt
;
det
kjennes
så underlig
;
dette kjentes, tenker jeg
kjenne hverandre (igjen)
Eksempel
de møttes og kjentes
Faste uttrykk
kjennes ved
innrømme at en kjenner eller er fortrolig med
;
vite av
de ville ikke kjennes ved ham
stå inne for, være bekjent av
;
vedgå, tilstå
han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside
Nynorskordboka
180
oppslagsord
leddmus
,
ledmus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mus
og
muskel
Tyding og bruk
laus lekam som kan gje smerter inne i eit (kne)ledd
Artikkelside
kringsetje
,
kringsette
kringsetja, kringsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ringe inne
;
slå ring kring
;
omleire
Døme
kringsetje
fienden
Artikkelside
kringgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ringe inne
;
gå rundt
Døme
beitedyra kringgjekk myra
Artikkelside
kverve
3
III
kverva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hverfa
Tyding og bruk
i eventyr:
gøyme
(
2
II)
;
føre, bere bort
Døme
han kvervde kongsdottera
vrengje
(
2
II
, 4)
,
forvende
(2)
kringgå, ringe inne
Faste uttrykk
kverve synet
gjere at ein ikkje ser tinga som dei er
;
jamfør
synkverve
Artikkelside
konkludere
konkludera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stengje inne, slutte’
Tyding og bruk
kome fram til ein
konklusjon
;
dra ei slutning
;
samanfatte
Døme
dei konkluderte med at funna var urovekkjande
Artikkelside
inderleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
inderlig
;
jamfør
norrønt
innarliga
‘langt inne’
Tyding og bruk
oppriktig
;
ekte
(
2
II
, 1)
,
ærleg
(2)
Døme
ein
inderleg
venskap
;
eit
inderleg
ynske
brukt som adverb: særs
;
veldig
Døme
det veit du
inderleg
vel!
det gjorde så
inderleg
godt!
eg er så inderleg forbanna!
Artikkelside
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
in
Tyding og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Døme
gammaldans er
in
;
denne moten er ikkje
in
lenger
Artikkelside
infiks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
infixum
, av
infigere
‘setje inn i’, av
in-
og
figere
‘feste’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
affiks
, betydningsbærande orddel, som står inne i ei ordstamme
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
inst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger inne
;
som ligg innanfor
;
som er inne i, innvendes
Døme
indre bydelar
;
indre bløding
;
indre organ
;
indre leia
;
dei indre tilhøva i eit land
brukt som
substantiv
det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
indre opprør
;
han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko
;
ibuande
Døme
den indre logikken i argumentet
;
indre struktur
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
2
II
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
2
II
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
2
II
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100