Nynorskordboka
omleire
omleira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omleiraå omleire | omleirar | omleira | har omleira | omleir!omleira!omleire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omleira + substantiv | omleira + substantiv | den/det omleira + substantiv | omleira + substantiv | omleirande |
Tyding og bruk
kringsetje ein stad med soldatar;
Døme
- omleire ei festning, ein by til fienden må gje seg