Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

uviss

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sikker, ikke viss
Eksempel
  • hun ble stående uviss foran døra;
  • de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn;
  • saken var ennå helt på det uvisse
Artikkelside

usvikelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være usvikelig trofast;
  • med usvikelig treffsikkerhet
Artikkelside

uimotsigelig

adjektiv

Opphav

av foreldet sige ‘si’

Betydning og bruk

helt sikker eller opplagt
Eksempel
  • synspunktet er uimotsigelig
Artikkelside

ufeilbarlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et ufeilbarlig instinkt
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr ‘trofast, trygg’, beslektet med tro (2; tro (3 og tro (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • byen var ikke trygg for flyangrep;
    • isen er trygg nå
  2. om sinnsstemning: rolig, ubekymret, sikker (3)
    Eksempel
    • føle seg trygg;
    • vær du trygg;
    • det kan du være trygg på
    • som adverb:
      • stole trygt på noe(n);
      • en rett som en trygt kan servere
Artikkelside

trygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trygð ‘troskap, sikkerhet’, av trygg

Betydning og bruk

  1. offentlig forsikrings- eller stønadsordning som gir økonomisk tilskudd ved oppnådd alder, sykdom, arbeidsledighet eller i andre tilfeller;
    jamfør pensjon
    Eksempel
    • utgiftene dekkes gjennom, av trygden
  2. i dagligtale: økonomisk tilskudd fra trygd (1)
    Eksempel
    • leve på, søke om trygd;
    • få utbetalt trygd
  3. sikkerhet, sikker forvaring
    Eksempel
    • ha trygd for noe
Artikkelside

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (2 og tro (3

Betydning og bruk

  1. være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg
  2. ha tiltro til, stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
    • refleksivt:
  3. føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
    Eksempel
    • tro på Gud, på det evige liv;
    • tro på julenissen
    • i absolutt bruk:
      • den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
  4. i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

Faste uttrykk

  • tro seg til
    ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt (å si)
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
Artikkelside

stilsikker

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av sikker stilsans
Artikkelside

stilist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfatter med så eller så god, sikker stil
Eksempel
  • en dårlig, en fremragende stilist
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utan risiko

Faste uttrykk

  • spele safe
    ikkje ta sjansar
Artikkelside

forvisse

forvissa

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og viss (1

Tyding og bruk

Døme
  • han forvissa oss om at vi hadde gått rett;
  • eg forvissa meg om at alle var med
Artikkelside

forsyning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forsyne
    Døme
    • sikker forsyning av kraft til alle forbrukarar
  2. forråd, mengd (1) sending av noko som trengst
    Døme
    • få nye forsyningar av mat;
    • forsyningane av gass og olje;
    • militære forsyningar
Artikkelside

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. seie eller hevde for visst;
    Døme
    • forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
    • eg kan forsikre deg at eg vil
  2. teikne forsikring (3) på;
    Døme
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
    • ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    gjere seg viss på
    • forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forsikre (1);
    Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld
Artikkelside

erkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kome fram til sikker kunnskap om;
    jamfør erkjenne (1)
    Døme
    • ny teknologi som gjev oss ny erkjenning
  2. det å tilstå noko;
    jamfør erkjenne (2)
    Døme
    • erkjenning av skuld
Artikkelside

epistemisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld sikker kunnskap;
jamfør epistemologi
Artikkelside

driftssikker

adjektiv

Tyding og bruk

som er sikker i drift (1)
Døme
  • ei ny og driftssikker ferje;
  • ifølgje reklamen skulle bilen vere spesielt trygg og driftssikker
Artikkelside
Side 5 av 8