Nynorskordboka
sannkjenning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sannkjenning | sannkjenninga | sannkjenningar | sannkjenningane |
Tyding og bruk
- det å sannkjenne (1)
Døme
- ei filosofisk sannkjenning
- noko som ein sannkjenner;
Døme
- ei sannkjenning av menneskeverdet