Nynorskordboka
forsikring
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei forsikring | forsikringa | forsikringar | forsikringane |
Tyding og bruk
- det å forsikre (1);
Døme
- eg trur ikkje på forsikringane hennar;
- få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
- tiltak for å vere sikker eller trygg
Døme
- spare mat til forsikring mot svolt;
- som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
- økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
Døme
- teikne forsikring;
- vere avhengig av dyre forsikringar;
- ha forsikring på verdfulle gjenstandar
- som etterledd i ord som
- bilforsikring
- heimforsikring
- livsforsikring
- pensjonsforsikring
Døme
- få utbetalt forsikring etter ulykka