Nynorskordboka
forvisse
forvissa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvissaå forvisse | forvissar | forvissa | har forvissa | forviss!forvissa!forvisse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvissa + substantiv | forvissa + substantiv | den/det forvissa + substantiv | forvissa + substantiv | forvissande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2 og viss (1Tyding og bruk
gjere viss (1, 1) eller sikker (3)
Døme
- han forvissa oss om at vi hadde gått rett;
- eg forvissa meg om at alle var med