Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

schizofreni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og phren ‘forstand’

Betydning og bruk

alvorlig (kronisk) sinnslidelse som påvirker tenkning, sansning og forhold til andre mennesker og ofte er fulgt av tvangstanker, vrangforestillinger og lignende
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • (ikke) ha sans for musikk, humor;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  2. Eksempel
    • de fem sanser – syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk;
    • luktesans, smakssans
  3. Eksempel
    • være fra, komme til sans og samling
    • fornuft
      • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk (ved å ha en sans utenom de fem vanlige)
Artikkelside

samling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å samles;
    det å samle
    Eksempel
    • borgerlig samling;
    • Norges samling
  2. Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. noe som er samlet eller har samlet seg
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger, frimerkesamling

Faste uttrykk

  • sans og samling
    bevissthet, fatning, forstand
    • være fra, komme til sans og samling
Artikkelside

paranoia

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘vanvidd’, av para og nus ‘vett, forstand’

Betydning og bruk

form for sinnssykdom som preges av faste vrangforestillinger, for eksempel stormannsgalskap eller forfølgelsesvanvidd
Artikkelside

frenesi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin; av gresk phren ‘mellomgulv, sinn, forstand’

Betydning og bruk

(sykelig) raseri, vanvidd
Artikkelside

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forstå sammenhengen;
    • han forsto ikke hva du sa;
    • forstår du hva jeg mener?
    • forstå hva det dreier seg om;
    • forstå det den som kan;
    • forstår du gresk?
  2. komme overens med, sympatisere med
    Eksempel
    • forstå motparten;
    • jeg forstår deg

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    ha forstand på, være flink til
    • han forstår seg på kunst
  • la en forstå
    (indirekte) gjøre en oppmerksom på
    • de kongelige lot dem forstå at audiensen var over
Artikkelside

forstandstro, forstandstru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tro som er bygd på forstand og ikke på følelser;
Artikkelside

forstandig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av forstand

Betydning og bruk

som har eller vitner om god forstand;
Eksempel
  • et forstandig svar;
  • forstandig oppførsel
Artikkelside

folkevett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sunn forstand
Eksempel
  • bruke vanlig folkevett;
  • mangle folkevett
Artikkelside

fatteevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det går over min fatteevne
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

eksepsjonell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin exceptio ‘unntak’

Tyding og bruk

som er heilt utanom det vanlege, særleg i positiv forstand;
Døme
  • eit eksepsjonelt talent;
  • massane med snø var heilt eksepsjonelle
  • brukt som adverb
    • det var eksepsjonelt varmt i sommar
Artikkelside

eigenleg, eigentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigen

Tyding og bruk

  1. verkeleg, sann;
    Døme
    • i eigenleg forstand;
    • den eigenlege grunnen;
    • dei eigenlege eigarane av bustaden;
    • den eigenlege sanninga
  2. frå byrjinga;
    Døme
    • han var eigenleg prest
    • brukt som adverb
      • ecru tyder eigenleg ‘ubleikt’
  3. brukt som adverb: i røynda;
    strengt teke;
    i grunnen
    Døme
    • kva meiner du eigenleg?
    • eigenleg burde eg liggje til sengs;
    • eigenleg var ho ikkje så snill
Artikkelside

dumheit

substantiv hokjønn

Opphav

av dum

Tyding og bruk

  1. manglande forstand eller omtanke;
    Døme
    • det kan du takke di eiga dumheit for
  2. toskete, uklok handling, ytring eller liknande
    Døme
    • gjere ei dumheit
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Tyding og bruk

  1. som har eller er prega av liten forstand (1);
    Døme
    • det er du som er dum!
    • han er sosialt dum;
    • dum som ein stokk;
    • det er det dummaste eg har høyrt;
    • dum idé!
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Døme
    • det vil vere dum politikk;
    • han har gjort ei dum handling

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

bokstavleg, bokstaveleg

adjektiv

Uttale

bokstaˊvleg; bokstaˊveleg

Tyding og bruk

nøye i samsvar med ordlyden;
teken i trongaste meining
Døme
  • i bokstavleg forstand
  • brukt som adverb
    • ein kan ikkje ta han så bokstavleg

Faste uttrykk

  • bokstavleg talt
    beint ut sagt, rett og slett
Artikkelside

begripe

begripa

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

frå lågtysk ‘gripe om, fatte’

Tyding og bruk

forstå meining eller samanheng;
Døme
  • eg begrip ikkje det slag;
  • kan du begripe kva ho meiner?
  • fatte og begripe

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
Artikkelside
Side 5 av 6