Nynorskordboka
eksepsjonell
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| eksepsjonell | eksepsjonelt | eksepsjonelle | eksepsjonelle |
Opphav
gjennom fransk; frå latin exceptio ‘unntak’Tyding og bruk
som er heilt utanom det vanlege, særleg i positiv forstand;
Døme
- eit eksepsjonelt talent;
- massane med snø var heilt eksepsjonelle
- brukt som adverb
- det var eksepsjonelt varmt i sommar