Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. dreie seg, svinge
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive (rundt);
    • takk, det sviver og går – det rusler og går
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. Eksempel
    • gå og svive
  4. Eksempel
    • svive for en – sveve, stå (vagt) for en
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

sveive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sveive en slipestein, en separator;
    • sveive opp grammofonen
  2. Eksempel
    • sveive med armene
Artikkelside

sveiv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sveif ‘svømmefot (på sel)'

Betydning og bruk

  1. håndtak til å dreie noe rundt med
Artikkelside

svarve

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til side, velte’

Betydning og bruk

  1. svinge (rundt)
    Eksempel
    • hjulet svarvet sakte rundt
  2. Eksempel
    • svarve trefat og boller
Artikkelside

styrbord 2

adjektiv

Betydning og bruk

høyre (3 av et fartøy sett fra akterenden;
motsatt babord (2
Eksempel
  • på styrbord side
  • som adverb
    • dreie roret hardt styrbord
Artikkelside

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. dreie rundt, svirre
    Eksempel
    • snurre rundt som et rokkehjul;
    • snurre rundt på hælen
  2. transitivt:
    Eksempel
    • snurre noe rundt
  3. Eksempel
    • snurre lua mellom hendene
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til en – også: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte
Artikkelside

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

  1. fange i snare
  2. Eksempel
    • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn
Artikkelside

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller skrueinnretning
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul;
    • skru av, på radioen;
    • skru opp, ned en parafinlampe
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. Eksempel
    • skuta ble skrudd ned av drivisen
  4. Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været

Faste uttrykk

  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjen – gjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ... – det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkje – er ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livet – står om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjeld – dersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det! – no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til
Artikkelside

fordreie

fordreia

verb

Opphav

av for- (2 og dreie

Tyding og bruk

gjere annleis eller ukjenneleg;
vri på
Døme
  • fordreie røysta;
  • fordreie sanninga
  • brukt som adjektiv
    • eit fordreidd andlet

Faste uttrykk

  • fordreie hovudet på
    gjere forelska i seg;
    gjere innbilsk
Artikkelside

dreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dreie;
    Døme
    • det er venta ei dreiing til nordaust vind utpå kvelden
  2. forming av metall, tre og plast i dreiebenk
Artikkelside

dreiestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskin til å dreie (3) med;
Artikkelside

drei

substantiv hankjønn

Opphav

av dreie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein annan drei på noko
  2. Døme
    • gje nokon ein drei;
    • få ein drei

Faste uttrykk

  • i same dreien
    i same stunda
Artikkelside

balanseror

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ror (2 på skip som er lett å dreie fordi aksen roret svingar om, er om lag midt på bladet
  2. ror (2 på fly som er hengsla på i bakkant av flyvengene
Artikkelside

akse

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Achse; samanheng med aksel (3

Tyding og bruk

  1. (tenkt) midtlinje som noko sviv ikring
    Døme
    • dreie seg rundt sin eigen akse
  2. midtlinje som noko grupperer seg (symmetrisk) om
  3. tenkt linje mellom to ytterpunkt
    Døme
    • til høgre på den politiske aksen
  4. i matematikk: koordinatakse
    Døme
    • vassrett akse;
    • loddrett akse;
    • aksane i eit koordinatsystem
  5. i overført tyding: samband mellom to aktørar;
    politisk allianse
    Døme
    • den fransk-tyske aksen i Europa
Artikkelside
Side 5 av 6