Bokmålsordboka
svarve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svarve | svarver | svarva | har svarva | svarv! |
| svarvet | har svarvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svarva + substantiv | svarva + substantiv | den/det svarva + substantiv | svarva + substantiv | svarvende |
| svarvet + substantiv | svarvet + substantiv | den/det svarvede + substantiv | svarvede + substantiv | |
| den/det svarvete + substantiv | svarvete + substantiv | |||
Opphav
norrønt svarfa ‘kaste til side, velte’Betydning og bruk
- svinge (rundt)
Eksempel
- hjulet svarvet sakte rundt
Eksempel
- svarve trefat og boller