Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

umake 2

adjektiv

Opphav

jamfør make (1 (3)

Betydning og bruk

som er ulik sin motsvarighet
Eksempel
  • en umake støvel
Artikkelside

ulike

adjektiv

Opphav

av like (2

Betydning og bruk

  1. ikke jevnbyrdig
    Eksempel
    • en ulike kamp
    • som adverb:
      • ulike mye (bedre, lettere) – svært mye (bedre, lettere)
  2. i matematikk:
    Eksempel
    • 1, 3 og 5 er ulike tall

Faste uttrykk

  • ulike tall
    helt tall som ikke er delelig med 2 uten rest, oddetall
Artikkelside

ujevn, ujamn

adjektiv

Opphav

norrønt újafn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ujevn overflate
  2. skiftende i styrke, kvalitet eller lignende
    Eksempel
    • ujevn vind;
    • ujevne prestasjoner
  3. ikke likelig, ulik
    Eksempel
    • ujevn fordeling av samfunnsgodene
  4. skiftende, uberegnelig
    Eksempel
    • være ujevn (i humøret)
Artikkelside

uensartet, uensarta

adjektiv

Betydning og bruk

som er av innbyrdes ulik art
Eksempel
  • det innkomne materialet var svært uensartet
Artikkelside

uens

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

tidsforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell i tid på to steder med ulik geografisk lengde
Eksempel
  • tidsforskjellen mellom Oslo og New York er 6 timer
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hveten – se klinte;
      • skille fårene fra bukkene – se bukk (1;
      • skille seg godt fra noe – komme godt fra;
      • så skiltes våre veier – også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    være ulik andre
Artikkelside

sexisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

menneskesyn som går ut på at de to kjønnene har ulik verdi, oftest et kvinnediskriminerende syn
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selv – alene;
    • gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selv – se gå;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selv – husbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!
Artikkelside

innretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er laga for å tene eit visst føremål;
    Døme
    • ei innretning til å dreie skruar med
  2. det å vere ordna på ein særskild måte;
    Døme
    • ekteskapet er ei hendig innretning;
    • faget ved dei to skulane har noko ulik innretning
Artikkelside

interkonfesjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er felles for fleire grupper med ulik truvedkjenning
Artikkelside

skilje seg ut

Tyding og bruk

vere ulik andre;
Sjå: skilje
Artikkelside

smaken er som baken, delt

Tyding og bruk

ulike folk har ulik smak og ulik meining;
Sjå: bak
Døme
  • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
Artikkelside

asymmetrisk informasjon

Tyding og bruk

det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane;
Artikkelside

asymmetrisk krigføring

Tyding og bruk

krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar;
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

kitsch 1, kitsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

kitsj

Opphav

av tysk kitschen ‘smørje, fuske’

Tyding og bruk

banal, smaklaus kunst, litteratur, film eller liknande;
jamfør fiduskunst
Døme
  • ha ulik forståing av kva kunst og kitsch er;
  • alt han målar er kitsch
Artikkelside

heterogen

adjektiv

Opphav

jamfør -gen (2

Tyding og bruk

ueinsarta, ulik, skiftande;
motsett homogen
Døme
  • eit heterogent mangfald
Artikkelside
Side 4 av 9