Bokmålsordboka
separere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å separere | separerer | separerte | har separert | separer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
separert + substantiv | separert + substantiv | den/det separerte + substantiv | separerte + substantiv | separerende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- skille ut fra;skille fra hverandre
Eksempel
- separere syklister fra annen trafikk
- formelt oppheve samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen
Eksempel
- de skal separeres etter flere års ekteskap
- brukt som adjektiv:
- skilte og separerte kvinner
Faste uttrykk
- separere segta ut separasjon (2)