Bokmålsordboka
klinte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinte | klinten | klinter | klintene |
Betydning og bruk
ettårig plante i nellikfamilien med rødfiolette blomster;
Agrostemma githago
Faste uttrykk
- skille klinten fra hvetenskille det verdiløse fra det verdifulle