Avansert søk

138 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

sannhetsgehalt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hvor mye og hva som er sant i et utsagn;
Eksempel
  • sannhetsgehalten i en påstand

vrøvl

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrøvle

Betydning og bruk

tåpelig prat, påstand;
Eksempel
  • sludder og vrøvl

vovet

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av foreldet vove ‘våge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vovet påstand;
  • vovede historier

vanvittig

adjektiv

Uttale

også vanvitˊti

Opphav

jamfør norrønt vanvita

Betydning og bruk

  1. fra vettet;
    Eksempel
    • skrike som en vanvittig;
    • bli vanvittig av alt bråket
  2. Eksempel
    • en vanvittig påstand
  3. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • vanvittig forelsket

uærbødig

adjektiv

Betydning og bruk

lite ærbødig, respektløs
Eksempel
  • min uærbødige påstand er…

utsagn

substantiv intetkjønn

Opphav

av samme opprinnelse som sagn

Betydning og bruk

noe som er sagt, uttalelse, påstand
Eksempel
  • etter hennes eget utsagn skal alt være i orden

underbygge

verb

Betydning og bruk

  1. sannsynliggjøre, føre bevis for
    Eksempel
    • underbygge en påstand
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en godt underbygd teori

uimotsagt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke blir motsagt;
mest som adverb:
Eksempel
  • hans påstand fikk ikke stå uimotsagt

uhørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. urimelig, opprørende, uhyrlig
    Eksempel
    • et uhørt påfunn;
    • en uhørt påstand
  2. sjelden: ikke hørt, ikke bønnhørt
    Eksempel
    • døm ingen uhørt!

uholdbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uholdbar situasjon
  2. Eksempel
    • en uholdbar påstand
  3. uvarig
    Eksempel
    • en uholdbar frisyre

Nynorskordboka 62 oppslagsord

vrøvl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrøvle

Tyding og bruk

toskete prat, påstand;
dumsnakk, tullprat, vas (2

vanvettig, vanvettug, vanvitig, vanvitug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet;
    Døme
    • skrike som vanvettige;
    • bli vanvettig av alt bråket
  2. Døme
    • ein vanvettig påstand

utsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir eller er sagt;
    munnleg vitnemål;
    Døme
    • vitneutsegn;
    • ei krass utsegn;
    • utsegna hans var lite gjennomtenkt;
    • mange utsegner tyder på dette
  2. Døme
    • døyingsutsegn;
    • rådet gav ei utsegn om saka

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urimeleg forklaring, påstand;
    • det høyrest (ikkje) urimeleg ut
  2. Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr;
    • urimeleg (høg) pris, husleige;
    • urimelege krav;
    • urimeleg dyrt
  4. som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje

uprova

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein uprova påstand

underbygge, underbyggje

underbygga, underbyggja

verb

Tyding og bruk

  1. lage underbygnad under
    Døme
    • underbygge eit hus
  2. stø under, hjelpe fram
    Døme
    • underbygge ei reising, ein idé
  3. Døme
    • underbygge ei avtale
  4. Døme
    • underbygge ein påstand

uhøyrd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje høyrd
    Døme
    • døm ingen uhøyrd!utan å høyre kva han har å seie
  2. heilt uvanleg, makelaus
    Døme
    • uhøyrd djervskap

uimotseieleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan seie imot;
udiskutabel, heilt opplagd
Døme
  • ein uimotseieleg påstand

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm

tese

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk, frå latin; gresk thesis

Tyding og bruk

  1. vitskapleg påstand, setning
    Døme
    • antitese;
    • syntese;
    • setje fram ein tese
  2. (ideologisk) læresetning