Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
tidsspille
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
1
I)
Betydning og bruk
det å kaste bort (verdifull) tid
Artikkelside
søppelsjakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sjakt til å kaste ned søppel i
Artikkelside
steinkast
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kaste stein
avstand så langt som en kan kaste en stein
Eksempel
det ligger bare et par
steinkast
unna
Artikkelside
spydkast
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
friidrettsøvelse som går ut på å kaste langt med spyd
Eksempel
bli norsk mester i
spydkast
kast med spyd
Eksempel
et langt
spydkast
Artikkelside
slisk
2
II
,
sliske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
planke
eller
bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli
eller
flyttes
hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i
Artikkelside
slegge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleggja
;
beslektet
med
slå
(
2
II)
Betydning og bruk
stor, tung hammer med langt skaft
Eksempel
knuse stein med
slegge
;
slå med
slegge
–
også: bruke (for) sterke ord
eller
tiltak ;
jamfør
storslegge
i idrett
: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
Eksempel
kaste
slegge
sleggekast
Eksempel
ha norgesrekorden i
slegge
Artikkelside
frisbee
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
frisˊbi
Opphav
fra
engelsk
;
amerikansk
varemerke
Betydning og bruk
rund, lett
konkav
skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta
;
disk
(
1
I
, 3)
Eksempel
ha med frisbee på stranda
det å kaste eller konkurrere med
frisbee
(1)
Eksempel
internasjonal frisbee
;
spille frisbee
Artikkelside
dritt
,
drit
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drit
nøytrum
, av
drítr
‘skitt, skam’
;
av
drite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
fra mennesker eller dyr
;
skitt
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Eksempel
tømme tanken med dritt fra utedoen
noe som er
umoralsk
eller
uønsket
;
skitt
(
1
I)
,
smuss
Eksempel
bli behandlet som dritt
;
jeg har opplevd mye dritt i livet
noe som er
skittent
;
skitt
(
1
I
, 2)
,
smuss
Eksempel
etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
person som har gjort noe galt, og som en ikke liker
;
drittsekk
Eksempel
han er en
dritt
Faste uttrykk
ikke en dritt
ikke i det hele tatt
;
ikke noen ting
;
ingenting
(
2
II)
i helgen gjorde de ikke en dritt
;
jeg bryr meg ikke en dritt
kaste dritt på
snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
politikerne kaster dritt på hverandre
;
jeg mener ikke å kaste dritt på henne
noe dritt
noe negativt eller uønsket
;
herk
for noe dritt!
dette været er noe dritt!
det er noe dritt å miste bussen
slenge dritt
snakke fornærmende eller nedsettende
de satt og slengte dritt med hverandre
;
vi slengte dritt til hverandre
;
slenge dritt om sjefen
Artikkelside
divertere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘vende bort, avlede’, av
di-
og
vertere
‘vende’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
more
(
1
I)
,
atspre
Eksempel
de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
brukt som adjektiv
det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk
Artikkelside
disk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
diskr
,
gjennom
latin
;
fra
gresk
diskos
‘(kaste)skive’
Betydning og bruk
langt, skrankelignende bord i butikk, kafé
og lignende
Eksempel
lokalet er innredet med disk, hyller og skuffer
som etterledd i ord som
bardisk
frysedisk
kjøledisk
tallerken (som en tar brødet fra ved altergang)
rund, lett
konkav
skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta
;
frisbee
(1)
Faste uttrykk
selge over disk
selge i butikk
skal fortsatt selges over disk
stå bak disken
ekspedere i butikk
stod bak disken som sin far
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
utkasting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kaste ut
;
særleg
: det å tvinge leigebuar til å flytte ut (på rettsleg grunnlag)
Artikkelside
utkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
2 etter
tysk
Entwurf
Tyding og bruk
det å kaste ut
;
noko som er kasta ut
Døme
utkastet frå fjøset
førebels
eller
grov utarbeiding
;
skisse
,
plan
(
1
I)
,
framlegg
Døme
lage, gjere, skrive, teikne (eit) utkast
;
utkast til ny lov
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
tidsspille
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kaste bort (verdifull) tid
Artikkelside
steinkasting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kaste stein
Artikkelside
spjutkast
,
spydkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskilt kast med eit spyd
Døme
eit langt
spjutkast
friidrettsøving som går ut på å kaste langt med
spyd
(2)
Døme
drive med
spjutkast
Artikkelside
spill
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spille
(
2
II)
Tyding og bruk
det å kaste bort
;
tap
Døme
spill av tid, pengar
noko som blir spilt
;
avfall
Døme
spill på fabrikken
Artikkelside
slynge
1
I
,
slyngje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sløngva
;
av
slynge
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap til å kaste (stein) med
;
apparat til å
slynge
(
2
II
, 1)
noko i
som etterledd i
honningslyngje
slyng
;
(renne)lykkje
;
lasso
lang, tynn og lealaus skapning
rekarfant
Artikkelside
slisk
2
II
,
sliske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schliesch
Tyding og bruk
bjelke, planke
eller liknande
til underlag for noko som skal gli
eller
flyttast
;
sleip
(
1
I
, 2)
hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100