Bokmålsordboka
slisk 2, sliske 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slisk | slisken | slisker | sliskene |
| en sliske | |||
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
- hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i