Avansert søk

331 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

neigu

adverb

Opphav

av nei (2 og gud

Betydning og bruk

brukt for å forsterke en nekting;
jamfør jaggu
Eksempel
  • neigu om jeg gjør!

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2

Betydning og bruk

  1. svært ivrig;
    (overdrevent) pliktoppfyllende
    Eksempel
    • være nidkjær i tjenesten;
    • den nye lensmannen var svært nidkjær
  2. i bibelspråk: streng (2, 2)
    Eksempel
    • Herren er en nidkjær gud

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt

innstifte

verb

Betydning og bruk

få i stand en fast praksis, seremoni eller lignende;
opprette en ny ordning
Eksempel
  • nasjonaldagen vår ble innstiftet av Henrik Wergeland;
  • en pakt innstiftet av Gud

inspirere

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ånde inn, sette mot i’

Betydning og bruk

  1. gjøre oppglødd;
    gi inspirasjon;
    Eksempel
    • publikum inspirerte artisten til å yte sitt aller beste;
    • kjenne seg inspirert av noe
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i et inspirerende miljø
  2. i religiøst språk: fylle med sin ånd
    Eksempel
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekke luft inn;
    til forskjell fra ekspirere

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig av hebraisk melek ‘konge’; navn på kanaaneisk gud som det ble ofret mennesker til

Betydning og bruk

noe som krever et forferdelig offer

helledussen

interjeksjon

Opphav

av dansk helledud, trolig barnespråk av ‘Herre Gud’ eller ‘Hellige Gud’

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for overraskelse, særlig når en står overfor noe lite og hjelpeløst;
i all verden
Eksempel
  • helledussen, noe så nusselig!

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

Nynorskordboka 163 oppslagsord

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

inspirere

inspirera

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ande inn, setje mot i’

Tyding og bruk

  1. gjere oppglødd;
    gje inspirasjon;
    Døme
    • opplevinga inspirerte han til eit dikt;
    • kjenne seg inspirert av noko;
    • avgjerda syntest vere inspirert av regjeringa
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i eit inspirerande miljø
  2. i religiøst språk: fylle med ånd
    Døme
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekkje luft inn;
    puste inn;
    til skilnad frå ekspirere

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg hebraisk melek ‘konge’; namn på kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til

Tyding og bruk

noko som krev eit forferdeleg offer

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;
til skilnad frå panteisme og polyteisme

helledussen

interjeksjon

Opphav

av dansk helledud, truleg barnespråk av ‘Herre Gud’ eller ‘Heilage Gud’

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for overrasking, særleg når ein står overfor noko lite og hjelpelaust;
i all verda
Døme
  • helledussen, noko så nusseleg!

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje lovprising, særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud! pris Herren!
Døme
  • Gud vere lova, halleluja, halleluja, halleluja!

nåde 2

nåda

verb

Opphav

norrønt náða ‘verne, gje fred og ro’; jamfør nåde (1

Faste uttrykk

  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!

av Guds nåde

Tyding og bruk

som er svært evnerik;
Sjå: gud, nåde
Døme
  • ein kunstnar av Guds nåde