Avansert søk

365 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

prikke inn

Betydning og bruk

Se: prikke
  1. markere på kupong eller lignende
    Eksempel
    • prikke inn de riktige tallene
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Eksempel
    • prikke inn formen til OL
  3. i ballspill: sparke, sende inn i mål
    Eksempel
    • prikke inn ballen

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen

poppe 2

verb

Opphav

fra engelsk; lydord

Betydning og bruk

få til å sprette
Eksempel
  • poppe popkorn

Faste uttrykk

  • poppe opp/fram/ut
    komme fram, bli synlig
    • det popper opp nye hus;
    • nye talenter popper fram;
    • blomstene i bedet popper ut

odel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðal; beslektet med adel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta igjen en gård på odel
  2. eiendom som det er odelsrett til

Faste uttrykk

  • få til odel og eie
    få som eiendom
    • sikre seg vandrepokalen til odel og eie

olje 2

verb

Betydning og bruk

  1. smøre med olje;
    sette inn med olje
    Eksempel
    • olje et lager;
    • vi oljet det nye gulvet
  2. i overført betydning: få til å gli;
    få til å fungere
    Eksempel
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som et olja lyn
    i stor fart

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

blåse opp

Betydning og bruk

Se: blåse
  1. begynne å blåse;
    blåse stadig kraftigere
    Eksempel
    • blåse opp til storm
  2. få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
    Eksempel
    • blåse opp en luftmadrass
  3. utvide, forstørre
    Eksempel
    • blåse opp et fotografi
  4. gjøre større eller viktigere enn fortjent;
    overdrive
    Eksempel
    • hele saken har blitt blåst opp

opparbeide

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vokse fra ingenting;
    gradvis bygge opp;
    utvikle
    Eksempel
    • opparbeide et firma;
    • hun opparbeidet tillit hos velgerne
    • brukt som adjektiv
      • møysommelig opparbeidet kompetanse
  2. bygge, anlegge
    Eksempel
    • opparbeide en lekeplass
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidede uteområder
  3. arbeide så en får rett til
    Eksempel
    • opparbeide alderstillegg;
    • han har opparbeidet pensjon
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidet ansiennitet

movere

verb

Opphav

latin

Betydning og bruk

(få til å) bevege på seg;
rusle
Eksempel
  • movere bilen;
  • movere seg oppover bakken

Nynorskordboka 203 oppslagsord

prikke inn

Tyding og bruk

Sjå: prikke
  1. markere på kupong eller liknande
    Døme
    • prikke inn elleve rette
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Døme
    • han hadde prikka inn forma til NM
  3. i ballspel: sparke, sende inn i mål
    Døme
    • ho prikka inn tre skot

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart

odel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðal; samanheng med adel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta att ein gard på odel
  2. eigedom som det er odelsrett til

Faste uttrykk

  • få til odel og eige
    få som eigedom
    • få ein vandrepokal til odel og eige

blåse opp

Tyding og bruk

Sjå: blåse
  1. ta til å blåse;
    blåse stadig kraftigare
    Døme
    • blåse opp til storm
  2. få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
    Døme
    • blåse opp ein ballong
  3. forstørre
    Døme
    • blåse opp eit bilete
  4. gjere større eller viktigare enn fortent;
    overdrive
    Døme
    • blåse opp dramatiske enkelthendingar

opparbeide

opparbeida

verb

Tyding og bruk

  1. få til å vekse frå ingenting;
    gradvis byggje opp;
    utvikle
    Døme
    • opparbeide eit firma;
    • ho opparbeidde tillit hos veljarane
    • brukt som adjektiv
      • ein mangeårig opparbeidd kompetanse
  2. byggje, lage til, anleggje
    Døme
    • opparbeide ein leikeplass
    • brukt som adjektiv
      • ei opparbeidd tomt
  3. arbeide så ein får rett til
    Døme
    • han har opparbeidd alderstillegg
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidde rettar i arbeidslivet

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’, samanheng med stad (1; i forma innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden