Bokmålsordboka
prikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prikke | prikker | prikka | har prikka | prikk! |
| prikket | har prikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prikka + substantiv | prikka + substantiv | den/det prikka + substantiv | prikka + substantiv | prikkende |
| prikket + substantiv | prikket + substantiv | den/det prikkede + substantiv | prikkede + substantiv | |
| den/det prikkete + substantiv | prikkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- frambringe eller lage ved hjelp av prikker
Eksempel
- prikke en linje;
- prikke opp et mønster
Eksempel
- prikke hull på en ballong
- kjenne som stikk;jamfør prikkende
Eksempel
- det begynte å prikke i fingeren
- berøre, slå lett
Eksempel
- prikke noen på skulderen
- pirke på;kritisere
Eksempel
- du prikker på alt mulig
- i ballspill: sparke, sende (i mål)
Eksempel
- prikke ballen i mål
Faste uttrykk
- prikke inn
- markere på kupong eller lignende
- prikke inn de riktige tallene
- få til å passe;
tilpasse- prikke inn formen til OL
- i ballspill: sparke, sende inn i mål
- prikke inn ballen