Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

apportere

verb

Uttale

aporteˊre

Opphav

gjennom fransk; fra latin ad ‘til’ og portare ‘bære’

Betydning og bruk

om hund: bringe, hente nedlagt vilt eller kastet gjenstand tilbake til eieren
Artikkelside

approbere

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Betydning og bruk

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Eksempel
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Eksempel
    • vinne et approbert stevne
Artikkelside

appresiering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetting’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Betydning og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Eksempel
  • en appresiering av den norske krona
Artikkelside

ad libitum

adverb

Uttale

ad liˊbitum

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

etter eget ønske, egen smak
Artikkelside

ad notam

adverb

Uttale

ad noˊtam

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

til etterretning
Eksempel
  • ta reaksjonene ad notam

Faste uttrykk

  • ta seg ad notam
    legge merke til;
    legge seg på sinne
Artikkelside

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

fra latin ‘til bølgene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • hele arrangementet gikk ad undas
Artikkelside

ad acta

adverb

Opphav

fra latin ‘til dokumentene’

Faste uttrykk

  • legge ad acta
    regne som foreløpig avsluttet;
    henlegge
Artikkelside

anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

brukt ved angivelse av år: i året, fra året;
jamfør pro anno
Eksempel
  • Norge anno 2015;
  • et hus anno 1850

Faste uttrykk

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkortet AD eller a.D.
Artikkelside

at 2

adverb

Opphav

norrønt at og latin ad ‘ved, til, mot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille at;
    • følges at;
    • bære seg at
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veien – se tid;
    • hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien? – hva står på?
    • legge hindringer i veien – lage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk, bort
  • gå sine egne veier
    være selvstendig, egensindig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være bra, ikke feil, ha noe for for seg
    • litt sunt folkevett er ikke av veien
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    dra av sted
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei for
    bli sint, fare opp (for noe)
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

alliere

alliera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Døme
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med, skipe ein allianse;
    òg: skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma, kommunar, grupper;
    • alliere seg med ein kjentmann – få hjelp
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
    stundom, innimellom, no og då
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå ___ av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av
Artikkelside

attrahere

attrahera

verb

Opphav

latin av ad ‘til’ og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

dra til seg;
tiltrekkje
Artikkelside

avis

substantiv hokjønn

Uttale

aviˊs

Opphav

frå fransk ‘meining, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Tyding og bruk

  1. regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og nyhende;
    Døme
    • abonnere på ei avis;
    • det står i avisa;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk føretak som gjev ut ei avis (1)
    Døme
    • starte ei ny avis
  3. lokale der ei avis (2) held til
    Døme
    • klassa besøkte avisa

Faste uttrykk

  • kome i avisa
    bli omtalt i avisa
Artikkelside

avertere

avertera

verb

Uttale

averteˊre

Opphav

gjennom fransk; frå latin advertere ‘vende seg til, imot’, av ad ‘til’ og vertere ‘vende’

Tyding og bruk

kunngjere med annonse;
Døme
  • avertere i avisa;
  • avertere etter hus;
  • stillinga er avertert ledig
Artikkelside

attestere

attestera

verb

Opphav

latin attestari av ad ‘til’ og testari ‘vitne’

Tyding og bruk

stadfeste (skriftleg)
Døme
  • attestere ei avskrift
Artikkelside

assosiere

assosiera

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘sameine’, av ad ‘til’ og socius ‘samlagsbror’

Tyding og bruk

  1. binde, knyte saman med assosiasjon
    Døme
    • du og eg assosierer likt;
    • assosiere reker med sommar
  2. slutte seg til (særleg på ein lausare måte);
    gjere seg forbunden med
    Døme
    • vere assosiert med ein organisasjon;
    • å assosiere seg med målsaka

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
    • vere assosiert medlem av eit band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside

assurere

assurera

verb

Uttale

asureˊre

Opphav

frå fransk, av mellomalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’

Tyding og bruk

Døme
  • assurere mot brann og tjuveri
Artikkelside

assimilere

assimilera

verb

Uttale

asimileˊre

Opphav

av latin assimilare ‘gjere lik’, av ad ‘til’ og similis ‘lik’

Tyding og bruk

  1. gjere heilt eller delvis lik;
    smelte saman
    Døme
    • dei tilflytta vart snart assimilerte i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjere til ein homogen del av seg sjølv
    Døme
    • assimilere framande kulturelement
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) lage om næringsemne til sambinding(ar) som går inn som ein del av organismen
    Døme
    • plantene assimilerer karbondioksid
Artikkelside
Side 3 av 9