Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
309 treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

martini

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til det italienske vinfirmaet Martini & Rossi

Betydning og bruk

  1. en type vermut
  2. cocktail av gin eller vodka og vermut
Artikkelside

nykål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

type av hvitkål som modner tidlig i sesongen
Artikkelside

hvordan

adverb

Opphav

av lavtysk wodan, av wo ‘hvordan’ og dan, beslektet med don ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte;
    hvorledes, åssen
    Eksempel
    • hvordan gikk det med deg til eksamen?
    • hvordan redusere skadevirkningene?
  2. brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
    Eksempel
    • hvordan er han?
    • hvordan er kostholdet ditt?
  3. brukt til å innlede en indirekte spørresetning
    Eksempel
    • hun spør hvordan han er;
    • jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen
Artikkelside

mottaksplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass i et asylmottak (eller i en annen type mottak)
Eksempel
  • mange mottaksplasser står tomme
Artikkelside

omplanting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å plante om
    Eksempel
    • milde dager med regn er perfekt for omplanting
  2. i overført betydning: det å tilpasse seg nye omgivelser
    Eksempel
    • omplanting i et fremmed land kan gi rom for en annen type livsutfoldelse
Artikkelside

mønster

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk, av middelalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

  1. forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter;
    Eksempel
    • strikke uten mønster;
    • jeg har klipt ut delene etter mønster
  2. Eksempel
    • hun er et mønster for andre
  3. måte noe er ordnet på eller skjer på;
    Eksempel
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringen går etter et fast mønster;
    • jeg skimter et mønster i det som har hendt
  4. figur, motiv eller tegning til dekorasjon eller lignende, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger eller opphøyde partier
    Eksempel
    • mønsteret i bildekket;
    • tapet med urolig mønster
  5. form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
    Eksempel
    • har du begynt å samle på et bestemt mønster?
Artikkelside

kaliber

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støpeform’; fra gresk kalapoús

Betydning og bruk

  1. mål for innvendig dimensjon på løp på skytevåpen
  2. i overført betydning: slag (2, type (1, 1)
    Eksempel
    • lærere av hans kaliber fins det ikke mange av;
    • jeg liker folk av ditt kaliber
Artikkelside

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør modifisere

Betydning og bruk

  1. mindre endring;
    Eksempel
    • forslaget ble godtatt med visse modifikasjoner
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • en sannhet med modifikasjoner
    ikke helt sant;
    mer løgn enn sannhet
Artikkelside

modell

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk modello, av latin modulus ‘mål, målestokk’, diminutiv av modus ‘måte’; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. forbilde eller form som noe skal lages etter;
    Eksempel
    • snekre etter modell;
    • jeg må finne en modell jeg vil strikke
  2. kopi i forminsket målestokk;
    Eksempel
    • de har laget en modell av bydelen
  3. Eksempel
    • bilen er en eldre modell;
    • jeg har lyst på den nyeste modellen av mobilen
  4. skjematisk, ofte forenklet, framstilling av en teori, en plan eller lignende
    Eksempel
    • sosialøkonomiske modeller;
    • de arbeider med en ny matematisk modell
  5. person som har som yrke å bli avbildet;
    person eller ting som blir brukt som forbilde i kunsten
    Eksempel
    • sitte modell for en maler;
    • forfatteren har brukt levende modeller
  6. (kostbart) klesplagg som bare fins i ett eksemplar
    Eksempel
    • kjolen er en modell
Artikkelside

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

mottaksplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass i eit asylmottak (eller i ein annan type mottak)
Døme
  • byggje ut fleire mottaksplassar
Artikkelside

modell

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk modello, av latin modulus ‘mål, målestokk’, diminutiv av modus ‘måte’; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. førebilete eller form som noko skal lagast etter;
    Døme
    • snikre etter modell;
    • eg har lyst til å sy den same modellen i eit anna stoff
  2. kopi i minska målestokk;
    Døme
    • dei har brukt lang tid på å lage ein modell av skipet
  3. Døme
    • bilen er ein eldre modell;
    • dei kjøpte den dyraste modellen av pc-en
  4. skjematisk, ofte forenkla framstilling av ein teori, ein plan eller liknande
    Døme
    • sosialøkonomiske modellar;
    • dei arbeider med ein ny matematisk modell
  5. person som har til yrke å bli fotografert;
    person eller ting som blir brukt som førebilete i kunst
    Døme
    • stå modell for ein kunstnar;
    • forfattaren har brukt levande modellar
  6. (kostbart) klesplagg som er laga i eitt eksemplar
    Døme
    • kjolen er ein modell
Artikkelside

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør modifisere

Tyding og bruk

  1. mindre endring;
    Døme
    • framlegget vart godteke med visse modifikasjonar
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • ei sanning med modifikasjonar
    ikkje heilt sant;
    meir lygn enn sanning
Artikkelside

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv
Artikkelside

martini

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til det italienske vinfirmaet Martini & Rossi

Tyding og bruk

  1. ein type vermut
  2. cocktail av gin eller vodka og vermut
Artikkelside

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside

kjenne lusa på gonga

Tyding og bruk

vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
kjenne att ein viss type;
Sjå: gonge, lus
Døme
  • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

krystallapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

radioapparat av eldre type med krystalldetektor (1)
Artikkelside

kaliber

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støypeform’; frå gresk kalapoús

Tyding og bruk

  1. mål for innvendig dimensjon av løpet på eit skytevåpen
  2. i overført tyding: slag (2, sort, type (1, 1)
    Døme
    • han var ikkje av hans kaliber;
    • det er sjeldan ein kunstnar av det kaliberet kjem hit
Artikkelside
Side 2 av 16