Bokmålsordboka
vermut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vermut | vermuten | vermuter | vermutene |
Opphav
gjennom fransk; fra tysk ‘malurt’Betydning og bruk
fransk eller italiensk sterkvin tilsatt krydder og urteuttrekk
Eksempel
- rød, hvit vermut