Bokmålsordboka
mannlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mannlig | mannlig | mannlige | mannlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| mannligere | mannligst | mannligste |
Opphav
norrønt mannligrBetydning og bruk
som gjelder menn, som er mann;
jamfør kvinnelig
Eksempel
- mannlig lærer;
- mannlig avkom;
- mannlig anatomi
Faste uttrykk
- mannlig rimenstavet rim;
til forskjell fra kvinnelig rim - mannlig utgangtrykktung sluttstavelse i en verselinje;
til forskjell fra kvinnelig utgang