Bokmålsordboka
tillempning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
tillemping
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tillemping | tillempingen | tillempinger | tillempingene |
| en tillempning | tillempningen | tillempninger | tillempningene | |
| hunkjønn | ei/en tillemping | tillempinga | tillempinger | tillempingene |
| ei/en tillempning | tillempninga | tillempninger | tillempningene | |
Betydning og bruk
det å tillempe;
Eksempel
- det er nødvendig med en varsom tillempning av reglementet