Bokmålsordboka
omplanting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en omplanting | omplantingen | omplantinger | omplantingene |
| hunkjønn | ei/en omplanting | omplantinga | ||
Betydning og bruk
- det å plante om
Eksempel
- milde dager med regn er perfekt for omplanting
- i overført betydning: det å tilpasse seg nye omgivelser
Eksempel
- omplanting i et fremmed land kan gi rom for en annen type livsutfoldelse