Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

tungerygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av tunga som vender mot ganen

tungerot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rot (1

Betydning og bruk

bakre del av tunga mot svelget

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • løsne på tungebåndet
    (egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid
  • være vel skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke; jamfør skåren

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smekke med tunga;
    • smekke igjen døra;
    • smekke en over fingrene
  2. Eksempel
    • døra smekket i, igjen

smatte

verb

Opphav

lydord, beslektet med smatre

Betydning og bruk

lage smellende lyd med munnen
Eksempel
  • smatte når en spiser;
  • smatte på hestensmekke med tunga eller leppene for å få den til å gå (fortere)

Faste uttrykk

  • smatte på
    suge på (drops, pipa) med smekkende lyd

smaske

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smaske med tunga
  2. kysse raskt
    Eksempel
    • smaske en på kinnet

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker segrenser seg med tunga;
    • slikke seg om munnenogså: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke solsole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    også: prøve å komme til krefter igjen

piercing, pirsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

(det å gjemmomhulle og feste) smykke i kroppsdel
Eksempel
  • ring i øyenbrynet, tunga eller navlen – piercing er in

dental 2

adjektiv

Opphav

av latin dens ‘tann’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder tennene
    Eksempel
    • dental erosjon
  2. om språklyd: som blir uttalt med tunga mot tennene
    Eksempel
    • dentale konsonanter

dental 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dental (2

Betydning og bruk

språklyd som blir uttalt med tunga mot tennene;
Eksempel
  • ‘t’, ‘d’ og ‘n’ er dentaler

Nynorskordboka 33 oppslagsord

vippestyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styre (1, 2) der to store politiske grupperingar har (nær) like mange representantar med ei tredje lita gruppering som blir tunga på vektskåla

vibrant

substantiv hankjønn

Opphav

latin presens partisipp; sjå vibrere

Tyding og bruk

i språkvitskap: lyd som blir laga med å vibrere tunga eller drøvelen;
Døme
  • r-lyden er ein vibrant

vektskål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av skålene på ei skålvekt;
i overført tyding:
Døme
  • leggje eit ord, ei meining i vektskålaseie kva ein meiner (i ei sak)

Faste uttrykk

  • vere tunga på vektskåla
    vere den, det som avgjer noko

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum

tungespiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spiss, framende av tunga

tungeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slag med tunga (mot over- eller undermunnen)
    Døme
    • lyden blir artikulert med tungeslag
  2. Døme
    • norsk, framandt tungeslag

tungerygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av tunga som vender mot ganen

tungerot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bakre del av tunga mot svelget

tungeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola

Faste uttrykk

  • løyse på tungebandet
    få (nokon) til å snakke i veg
  • vere (vel) skoren for tungebandet
    ha lett for å snakke, for å uttrykkje seg

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge;
    Døme
    • dragsug;
    • ta eit sug av snadda
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug for brystet
  3. reiskap som syg;
    Døme
    • tannlækjaren plasserte suget under tunga