Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

tungerygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av tunga som vender mot ganen
Artikkelside

tungerot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rot (1

Betydning og bruk

bakre del av tunga mot svelget
Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • løsne på tungebåndet
    (egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid
  • være vel skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke; jamfør skåren
Artikkelside

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smekke med tunga;
    • smekke igjen døra;
    • smekke en over fingrene
  2. Eksempel
    • døra smekket i, igjen
Artikkelside

smatte

verb

Opphav

lydord, beslektet med smatre

Betydning og bruk

lage smellende lyd med munnen
Eksempel
  • smatte når en spiser;
  • smatte på hesten – smekke med tunga eller leppene for å få den til å gå (fortere)

Faste uttrykk

  • smatte på
    suge på (drops, pipa) med smekkende lyd
Artikkelside

smaske

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smaske med tunga
  2. kysse raskt
    Eksempel
    • smaske en på kinnet
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker seg – renser seg med tunga;
    • slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke sol – sole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    også: prøve å komme til krefter igjen
Artikkelside

piercing, pirsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

(det å gjemmomhulle og feste) smykke i kroppsdel
Eksempel
  • ring i øyenbrynet, tunga eller navlen – piercing er in
Artikkelside

dental 2

adjektiv

Opphav

av latin dens ‘tann’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder tennene
    Eksempel
    • dental erosjon
  2. om språklyd: som blir uttalt med tunga mot tennene
    Eksempel
    • dentale konsonanter
Artikkelside

dental 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dental (2

Betydning og bruk

språklyd som blir uttalt med tunga mot tennene;
Eksempel
  • ‘t’, ‘d’ og ‘n’ er dentaler
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

vippestyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styre (1, 2) der to store politiske grupperingar har (nær) like mange representantar med ei tredje lita gruppering som blir tunga på vektskåla
Artikkelside

vibrant

substantiv hankjønn

Opphav

latin presens partisipp; sjå vibrere

Tyding og bruk

i språkvitskap: lyd som blir laga med å vibrere tunga eller drøvelen;
Døme
  • r-lyden er ein vibrant
Artikkelside

vektskål

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av skålene på ei skålvekt;
i overført tyding:
Døme
  • leggje eit ord, ei meining i vektskåla – seie kva ein meiner (i ei sak)

Faste uttrykk

  • vere tunga på vektskåla
    vere den, det som avgjer noko
Artikkelside

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. få eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum
Artikkelside

tungespiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spiss, framende av tunga
Artikkelside

tungeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slag med tunga (mot over- eller undermunnen)
    Døme
    • lyden blir artikulert med tungeslag
  2. Døme
    • norsk, framandt tungeslag
Artikkelside

tungerygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av tunga som vender mot ganen
Artikkelside

tungerot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bakre del av tunga mot svelget
Artikkelside

tungeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola

Faste uttrykk

  • løyse på tungebandet
    få (nokon) til å snakke i veg
  • vere (vel) skoren for tungebandet
    ha lett for å snakke, for å uttrykkje seg
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge;
    Døme
    • dragsug;
    • ta eit sug av snadda
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug for brystet
  3. reiskap som syg;
    Døme
    • tannlækjaren plasserte suget under tunga
Artikkelside
Side 2 av 4