Nynorskordboka
tremulant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tremulant | tremulanten | tremulantar | tremulantane |
Opphav
italiensk presens partisipp; av tremulereTyding og bruk
- mekanisk innretning i eit orgel som får spelelufta til å skjelve slik at tonen tremulerer