Nynorskordboka
vibrere
vibrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vibreraå vibrere | vibrerer | vibrerte | har vibrert | vibrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vibrert + substantiv | vibrert + substantiv | den/det vibrerte + substantiv | vibrerte + substantiv | vibrerande |
Opphav
av latin vibrareTyding og bruk
svinge att og fram i små dirrande rørsler;
dirre, skjelve
Døme
- telefontrådane vibrerte i kulda;
- kjenne korleis nervane vibrerer