Bokmålsordboka
smaske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smaske | smasker | smaska | har smaska | smask! |
| smasket | har smasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smaska + substantiv | smaska + substantiv | den/det smaska + substantiv | smaska + substantiv | smaskende |
| smasket + substantiv | smasket + substantiv | den/det smaskede + substantiv | smaskede + substantiv | |
| den/det smaskete + substantiv | smaskete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
Eksempel
- smaske med tunga
Eksempel
- smaske en på kinnet