Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

vestside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som snur mot, ligger i vest
Eksempel
  • vestsiden av Mjøsa
Artikkelside

verft

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra lavtysk; beslektet med tysk werfen ‘kaste’, egentlig ‘sted der en snur og vender seg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • arbeide på verft;
  • mange små verft på Vestlandet
Artikkelside

vendemål

substantiv intetkjønn

Opphav

av vende (2 og mål (2

Betydning og bruk

særlig i idrett: sted der en snur og tar samme vei tilbake
Artikkelside

veltefjøl, veltefjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

på plog: innrundet plate som snur den løsnede jordstrimmelen
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

slagbor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

murbor som drives inn med slag samtidig som det snur rundt
Artikkelside

bunke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bunki ‘skipslast’

Betydning og bruk

stabel (1) av papirer, bøker eller lignende
Eksempel
  • en bunke med gamle aviser;
  • mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken

Faste uttrykk

  • snu bunken
    gjøre det samme som en har gjort før;
    begynne forfra igjen
    • lærere som snur bunken;
    • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Artikkelside

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

  1. møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
    Eksempel
    • ta av bordet;
    • dekke på bordet;
    • bestille bord på restaurant
  2. skåret trelast av visse dimensjoner
    Eksempel
    • bordene i golvet
  3. reling, skipsbord, skipsside;

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • bordet fanger
    • i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
    • i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    (etter latin) leve sammen som ektefolk
  • det er ikke mitt bord
    det er ikke mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
      • administrasjonen fikk saken på bordet
    • i overført betydning: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • i overført betydning: renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • gå fra borde
    • gå i land fra et skip
    • i overført betydning: slutte i ledende stilling
  • kaste over bord
    i overført betydning: kvitte seg med
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • over bordet
    (avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
  • over bord
    ut i sjøen fra båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    si klart ifra, protestere
  • til bords
    • bort til et bord der en spiser et måltid
      • gå til bords;
      • sette seg til bords
    • ved siden av under et (formelt) måltid
      • ha vertinnen til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utenom avtale;
    i hemmelighet
    • mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

banke 2

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Eksempel
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Eksempel
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Eksempel
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Eksempel
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    • kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    • i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

bank i bordet

Tyding og bruk

(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur;
Sjå: banke, bord
Døme
  • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
  • eg skulle banka i bordet då eg sa det
Artikkelside

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt
Artikkelside

bakside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som snur bakover, unna
    Døme
    • baksida av huset
  2. i overført tyding: negativ side;
    Døme
    • baksida ved å bu i byen

Faste uttrykk

  • baksida av medaljen
    ulempa, skuggesida med noko
Artikkelside

ytterside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som snur utover;
Artikkelside

vestside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som snur mot, ligg i vest
Døme
  • vestsida av Mjøsa
Artikkelside

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf, samanheng med tysk werfen ‘kaste’; eigenleg ‘stad der ein snur og vender seg’

Tyding og bruk

Artikkelside

vendemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3 og mål (1

Tyding og bruk

særleg i i idrett: stad der ein snur og tek same løypa attende
Artikkelside

veltefjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

på plog: innrunda plate som snur den lausskorne jordremsa
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  2. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek – jamfør tverrstrek;
    • ein tverr sving
  3. som er på tverke;
    Døme
    • det går på det tverre – på tverke;
    • ikkje kome av tverre staden – ikkje av flekken
  4. Døme
  5. uvillig, egen, vrang(villig), gretten
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere
Artikkelside

sørside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kant, side som snur mot eller ligg i sør
Døme
  • på sørsida av huset
Artikkelside
Side 2 av 3