Artikkelside

Nynorskordboka

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein vervvervenvervarvervane
inkjekjønneit verftverftetverftverfta

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf, samanheng med tysk werfen ‘kaste’; eigenleg ‘stad der ein snur og vender seg’

Tyding og bruk