Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Betydning og bruk

stiv, støl i kroppen etter hardt slit
Eksempel
  • kjenne seg lemster;
  • hun var lemster etter skituren

knog

substantiv intetkjønn

Opphav

svensk; beslektet med knue

Betydning og bruk

hardt arbeid;
slit

herjet, herja

adjektiv

Betydning og bruk

merket av et hardt liv, av slit eller motgang
Eksempel
  • et herjet ansikt;
  • et herjet uttrykk i øynene

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn I , turnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha tørn
    • i overført betydning:
      • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  2. Eksempel
    • en stri tørn

trellekår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð nøytrum

Betydning og bruk

  1. hardt strev, slit;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  2. kamp, hard styrkeprøve
    Eksempel
    • bli merket av livets strid;
    • kappestrid;
    • jeg har stridd den gode strid2. Tim 4,7
  3. Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stri den siste strid
  • stridens eple
    gjenstand, emne som en er uenig om

strev

substantiv intetkjønn

Opphav

av streve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • etter flere års strev lyktes det;
    • slit og strev;
    • ha et svare strev med noe
  2. mest i sammensetninger: bestrebelse, organisert arbeid
    Eksempel
    • målstrev, bakstrev

strabas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk ‘overanstrengelse’

Betydning og bruk

særlig i flertall: anstrengelse, slit (1, påkjenning
Eksempel
  • hvile ut etter strabasene

slitesterk

adjektiv

Betydning og bruk

sterk, holdbar mot slit
Eksempel
  • slitesterke sko

slitekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forsterket kant til vern mot slit

Nynorskordboka 68 oppslagsord

nerveslitande

adjektiv

Tyding og bruk

som slit på nervane;
som er psykisk slitsamt
Døme
  • trøyttande og nerveslitande arbeid

nerveslit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slit som tek på nervane;
slit som tek på psyken

mas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Døme
    • kav og mas
  2. plagsamt snakk;
    Døme
    • det er eit stadig mas om pengar;
    • for eit mas det er på deg!

mødefull

adjektiv

Tyding og bruk

full av slit eller plage;

kaldstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å starte ein motor i kulde
Døme
  • kaldstartar slit på batteriet

dopproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vanske knytt til ein person sin bruk av narkotika eller dopingmiddel
Døme
  • han kjempa med både alkohol- og dopproblem;
  • sykkelsporten slit med dopproblem

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)

engelsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av engelsk (2

Tyding og bruk

  1. vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia og New Zealand og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika, Asia, Oseania og Karibia
    Døme
    • høyre god engelsk på radioen;
    • dei slit litt med engelsken
    • brukt i nøytrum:
      • ho snakkar eit framifrå engelsk;
      • på godt engelsk
  2. engelsk språk som undervisningsfag
    Døme
    • få god karakter i engelsk

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Tyding og bruk

stiv (1), støl (2 i kroppen etter hardt slit
Døme
  • kjenne seg lemster;
  • ho var lemster etter treningsøkta