Bokmålsordboka
knog
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et knog | knoget | knog | knogaknogene |
Opphav
svensk; beslektet med knueBetydning og bruk
hardt arbeid;
slit
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et knog | knoget | knog | knogaknogene |