Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

ordinær (1), sedvanlig
Eksempel
- åpningen av det 166. ordentlige storting
skikkelig (1), anstendig (1)
Eksempel
- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
- brukt som adverb:
  oppføre seg ordentlig;
  få ordentlig betalt
brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Eksempel
- bli ordentlig sint

Artikkelside

mørkne

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Betydning og bruk

bli mørk eller mørkere
Eksempel
- mørkne i håret
bli kveld eller natt
Eksempel
- det holder på å mørkne
i overført betydning: få et alvorlig, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
jamfør mørk (4)
Eksempel
- hun mørknet da hun hørte nyheten

Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

hoppende

adverb

Betydning og bruk

svært, veldig (2)

Eksempel

hoppende sint;
bli hoppende glad

Artikkelside

morsk

adjektiv

Betydning og bruk

som ser streng ut;
bister, sint
Eksempel
- se morsk ut;
- gjøre seg morsk for å få ungene i seng
som arbeider hardt;
energisk, dyktig
Eksempel
- være morsk til å arbeide

Artikkelside

het i toppen

Betydning og bruk

sint;

Se: het

Eksempel

hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort

Artikkelside

het, heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Betydning og bruk

svært varm
Eksempel
- en het dag;
- fyll koppen med hett vann;
- gutten må ha feber, han er så het;
- den heteste sommeren på mange år
intens (1), heftig (1), inderlig (1)
Eksempel
- en het diskusjon;
- het kjærlighet;
- det er svært så hett det er mellom dem
- brukt som adverb
  gå hett for seg
mye omtalt;
populær (1)
Eksempel
- det heteste bandet på festivalen;
- hun er et hett navn i media om dagen
heftig (1);
lidenskapelig
Eksempel
- ha hett blod;
- en het kar
brukt i banning
Eksempel
- hva i heteste helvete er det du finner på?
- hva i heteste har skjedd her?

Faste uttrykk

bli het om ørene
bli opphisset
få det hett
få det svært vanskelig
han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
het i toppen
sint
hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort

Artikkelside

hakkende

adverb

Opphav

opprinnelig presens partisipp av hakke (

Betydning og bruk

svært, veldig (2)

Eksempel

bli hakkende sint

Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (

Betydning og bruk

i religiøst språk: nådefull, barmhjertig, overbærende (1)
Eksempel
- Gud være oss nådig!
god, gunstig, velvillig
Eksempel
- være mild og nådig mot noen

Faste uttrykk

aller nådigst
som følge av noens raushet eller storsinn;
under tvil
aller nådigst få tillatelse;
vi får aller nådigst komme inn
ikke nådig
sint, streng

Artikkelside

ikke nådig

Betydning og bruk

sint, streng;

Se: nådig

Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

særs varm
Døme
- fylle gryta med heitt vatn;
- ein uvanleg heit sommar;
- guten må ha feber, han er så heit;
- den heitaste dagen på lenge
intens, heftig (1), inderleg (1)
Døme
- heit debatt;
- heit kjærleik;
- det er heitt mellom dei
- brukt som adverb
  gå heitt for seg
mykje omtalt;
populær (1)
Døme
- det heitaste bandet på festivalen;
- ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm;
lidenskapeleg
Døme
- ha heitt blod;
- ei heit dame
brukt i banning
Døme
- kva i heitaste helvete er det du gjer?
- kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på

Artikkelside

heit i toppen

Tyding og bruk

sint;

Sjå: heit

Døme

ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på

Artikkelside

hakkande

adverb

Opphav

opphavleg presens partisipp av hakke (

Tyding og bruk

svært, veldig (2)

Døme

hakkande galen;
hakkande sint

Artikkelside

ikkje nådig

Tyding og bruk

streng, sint, hard;

Sjå: nådig

Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (

Tyding og bruk

i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
Døme
- nådige Gud!
god, gunstig, lempeleg
Døme
- vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

aller nådigast
som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
under tvil
aller nådigast få sleppe inn;
vil du aller nådigast flytte på deg?
ikkje nådig
streng, sint, hard

Artikkelside

nater

adjektiv

Opphav

jamfør naten

Tyding og bruk

naten (1), rask, pågåande
arg, sint

Artikkelside

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
Døme
- frisøren bruker kam og saks
rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
jamfør kamaksling
raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
jamfør hanekam (1)
langsgåande rand på bein;
på slakt: midtre ryggstykke
- - svinekam
noko som hevar seg opp;
forhøging
- - bølgjekam
  - åskam

Faste uttrykk

raud i kammen
hissig, sint
skjere over éin kam
døme eller behandle (alle) på same måte;
ikkje gjere skil på

Artikkelside

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (

Tyding og bruk

gje i vederlag
Døme
- løne nokon for noko
- brukt som adjektiv
  lønande arbeid
gje løn;
betale for arbeid;
jamfør lønt (2)
Døme
- løne nokon godt;
- bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

løne seg
- gje (god) forteneste;
  gje rimeleg vederlag
  drifta løner seg ikkje
- vere klokt;
  vere umaken verdt
  det løner seg ikkje å bli sint

Artikkelside

løne seg

Tyding og bruk

Sjå: løne

gje (god) forteneste;
gje rimeleg vederlag
Døme
- drifta løner seg ikkje
vere klokt;
vere umaken verdt
Døme
- det løner seg ikkje å bli sint

Artikkelside

mannvond, mannevond

adjektiv

Tyding og bruk

om dyr: sint, bisk, olm mot folk

Døme

ein mannvond stut

Artikkelside

Side 2 av 10

Resultat per side: