Avansert søk

646 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

presisjonsskyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av presisjon

Betydning og bruk

skyting for å prøve skytterens og våpenets treffsikkerhet

isme

substantiv hankjønn

Opphav

av -isme

Betydning og bruk

sett av bærende ideer i et politisk system eller et livssyn;
Eksempel
  • prøve å sette seg inn i de ulike ismene;
  • ikke sogne til noen bestemt isme

motarbeide

verb

Betydning og bruk

kjempe mot;
(prøve å) hindre
Eksempel
  • motarbeide rasisme;
  • motarbeide mobbing;
  • han motarbeidet politiet under etterforskningen

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. det å sette seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Eksempel
    • gjøre motstand mot noe;
    • møte motstand;
    • få uventet motstand;
    • en voksende motstand;
    • overgi seg uten motstand;
    • passiv motstand;
    • yte seig motstand
  2. komponent i en strømkrets
    Eksempel
    • kople inn en motstand
  3. i fysikk: kraft som motvirker en bevegelse;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands vei
    enkleste måte
    • han velger alltid minste motstands vei

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

modningsprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve på hvor (psykisk) moden (2) en er;

modellforsøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forsøk med modeller for å prøve ut nye konstruksjoner
Eksempel
  • de gjennomførte en rekke modellforsøk før de startet byggingen av skipet

modenhetsprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve på hvor (psykisk) moden (2) en er

bite seg i leppa

Betydning og bruk

Se: leppe
  1. hindre seg selv i å si noe overilt
  2. prøve å skjule følelser som sorg eller sinne

Nynorskordboka 361 oppslagsord

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet

probat

adjektiv

Opphav

frå latin, av probare ‘prøve’

Tyding og bruk

som er utprøvd og verkar godt;
Døme
  • eit probat middel

probere

probera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

prøve, granske (reinleik av innhald i produkt)

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

overraskingsåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brått og overraskande åtak på fiendlege stillingar
    Døme
    • overraskingsåtaket på Pearl Harbour
  2. i overført tyding: handling som vert utført brått for å prøve å overraske nokon
    Døme
    • saka vart køyrt fram som eit overraskingsåtak

overby, overbyde

overbyda

verb

Tyding og bruk

  1. by høgare enn;
    by over
    Døme
    • arbeidsgjevarane overbyr kvarandre
  2. prøve å overgå
    Døme
    • partiet prøver å overby regjeringa på kollektivtransport