Nynorskordboka
probere
probera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proberaå probere | proberer | proberte | har probert | prober! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| probert + substantiv | probert + substantiv | den/det proberte + substantiv | proberte + substantiv | proberande |
Opphav
gjennom tysk; frå latinTyding og bruk
prøve, granske (reinleik av innhald i produkt)