Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prøve en ny bil;
    • prøve et stoffs motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • prøve ut et medikament i dyreforsøk;
    • prøve elever i grammatikk
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et prøvende blikkgranskende
  2. innøve, framføre forsøksvis
    Eksempel
    • teateret prøver nå (på) en ny komedie
  3. Eksempel
    • prøve lykken;
    • prøve fiskenom fisken vil bite;
    • prøve (på) å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
    • refleksivt:
  4. utsette for motgang eller lignende
    Eksempel
    • Gud prøver sine barn
    • erfare, bli utsatt for
      • prøve litt av hvert

Faste uttrykk

  • prøve klær
    ta på seg for å se om de passer
  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve seg fram
    ved stadige forsøk se å finne den rette løsningen eller lignende
  • prøve seg på
    gjøre et forsøk på (noe)

prøve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba; se prøve (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være ansatt på prøveforsøksvis;
    • gjøre prøve på et regnestykkekontrollere om det er riktig;
    • det får stå sin prøve med den sakendet får gå som det vil med den;
    • ta en prøve av surheten i vannet
    • undersøkelse, testing av ferdigheter og lignende
      • styrkeprøve, opptaksprøve, svenneprøve;
      • forberedende prøver;
      • gå opp til skriftlig prøve
  2. innøving, forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
    Eksempel
    • holde prøver på et Ibsen-stykke
  3. del eller utvalg av noe brukt til å undersøke art, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • stikkprøve, vareprøve;
    • ta prøver av drikkevannet

Faste uttrykk

  • sette på prøve
    utsette for (stor) påkjenning
  • stå sin prøve
    klare påkjenningene

Nynorskordboka 2 oppslagsord

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf ‘etterrøknad’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styrkeprøve;
    • setje på prøve;
    • tilsetje ein på prøvefor å finne ut om han/ho meistrar oppgåva el. greier arbeidet;
    • førebuande prøveførebuande eksamen;
    • gå opp til førarprøva;
    • sveineprøve
  2. innøving, forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • generalprøve
  3. noko som er teke ut or ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • stikkprøve;
    • vareprøve;
    • gje ein prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    gå som det vil, våge seg
  • setje prøve på
    kontrollere om (eit reknestykke) er rett
  • stå si prøve
    greie påkjenninga(ne)

Fann du ordet du leita etter?