Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
til knes
Betydning og bruk
Se:
kne
opp til kneet
Eksempel
stå til knes i snø
;
rekke til knes
helt, fullstendig
Eksempel
stå til knes i problemer
Artikkelside
knestrømpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strømpe som når til kneet
Artikkelside
kaputt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
être capot
‘tape (i kortspill)’ av
capoter
‘kantre’
;
opprinnelig av
latin
caput
‘hode’
Betydning og bruk
ødelagt, utslitt
Eksempel
motoren var
kaputt
;
kneet hans var kaputt
Artikkelside
ride ranke
Betydning og bruk
om barn: ri på kneet
;
Se:
ranke
Artikkelside
huske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
bevege opp og ned
;
gynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
huske
et barn på kneet
;
vi fikk virkelig
husket
oss på overfarten
være i bevegelse opp og ned
;
bevege seg opp og ned
Eksempel
myra
husket
stygt under oss
;
båten
husket
i bølgene
Artikkelside
hase
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
jamfør
norrønt
hásin
femininum
‘hælsene’
Betydning og bruk
på hovdyr: leddforbindelsen mellom underlår og fotrot
på menneske: bakside av kneet
;
knehase
Artikkelside
bøyes
verb
Vis bøyning
Opphav
refleksiv av
bøye
(
3
III)
Betydning og bruk
bøye
(
3
III
, 1)
seg eller bli bøyd
Eksempel
kneet kan bøyes
i språkvitenskap: bli
bøyd
(
3
III)
i grammatiske former
Eksempel
adjektivet skal bøyes i kjønn og tall
Artikkelside
avskrapt
,
avskrapa
,
avskrapet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er
skrapt
(
3
III)
av
Eksempel
avskrapt hud på kneet etter et fall
;
være mager og avskrapt etter sykdom
Artikkelside
øm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
aumr
‘elendig, ulykkelig’
Betydning og bruk
verkende,
sår
(
2
II)
Eksempel
være øm i kneet etter fallet
kjærlig, som vitner om kjærlighet
Eksempel
se på barnet med et ømt blikk
følelsesfull
,
sentimental
Eksempel
ømme kjærlighetssanger
Faste uttrykk
ømt punkt
også: en alvorlig svakhet, noe som vekker irritasjon
og lignende
Artikkelside
verke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkja
Betydning og bruk
gjøre vondt
Eksempel
det
verker
i kneet
;
kneet, såret
verker
kjenne
verk
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun
verket
i hele kroppen
i overført betydning
: være urolig, utålmodig
Eksempel
sitte og
verke
etter å komme til orde
;
gå og
verke
med noe
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
kapsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
capsula
,
diminutiv
av
capsa
‘kasse’
Tyding og bruk
hylster av metall
eller
plast
;
deksel
Døme
kapselen rundt reaktoren
lokk til å tette opning med, til dømes på flaske
(liten) behaldar
Døme
kapselen skal gravast opp igjen i år 3000
som etterledd i ord som
kaffikapsel
tidskapsel
romskip
Døme
kapselen landa trygt på jorda
som etterledd i ord som
romkapsel
tørr frukt som opnar seg når frøa er mogne
Døme
heile kapselen må knipast av
som etterledd i ord som
frøkapsel
hylster av
gelatin
kring legemiddel
Døme
ein kapsel skal takast kvar dag
hinneforma hylster kring ledd og visse organ
Døme
kapselen i kneet
som etterledd i ord som
leddkapsel
Artikkelside
knestrømpe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strømpe som når opp til kneet
Artikkelside
til knes
Tyding og bruk
Sjå:
kne
opp til kneet
Døme
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
Døme
stå til knes i korrupsjonssaker
Artikkelside
knekort
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om klesplagg: som rekk ned til kneet
Døme
knekort skjørt
Artikkelside
knehøgd
,
knehøgde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgd som rekk til kneet
Døme
ei hylle i knehøgd
Artikkelside
knehase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakside av kneet
;
knesbot
;
jamfør
hase
(
1
I
, 2)
Artikkelside
knesetje
,
knesette
knesetja, knesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
knésetja
‘setje på kneet sitt (og ta til oppfostring)'
Tyding og bruk
i norrøn tid: setje (eit barn) på kneet sitt (og dermed ta det til oppfostring)
i
overført tyding
:
godkjenne
,
autorisere
Døme
knesetje
eit prinsipp
Artikkelside
hovne
hovna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hoven
Tyding og bruk
bli
hoven
(1)
;
svulme
,
trutne
(
2
II
, 1)
Døme
kneet hovna stygt opp
Artikkelside
hudfille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lausrive flak av hud
Døme
kneet var oppskrubba med lause hudfiller
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100