Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

løfte 2

verb

Opphav

norrønt lypta; beslektet med luft og loft

Betydning og bruk

  1. heve opp fra underlaget;
    Eksempel
    • løfte opp en stein;
    • heisekrana løfter flere tonn
  2. heve til et høyere åndelig nivå
    Eksempel
    • løfte elevene ut av uvitenheten

Faste uttrykk

  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • løfte blikket
    • se opp
      • hun løftet blikket og så seg rundt
    • se stort på noe;
      ha et videre perspektiv
      • nå er det viktig å løfte blikket og se framover
  • løfte glasset
    skåle
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
  • løfte pekefingeren
    irettesette
  • løfte seg selv etter håret
    (prøve å) gjøre noe som er umulig
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit

håv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háfr; beslektet med heve

Betydning og bruk

pose av netting montert på en ramme med stang, brukt til å ta opp fisk eller fange insekter med

taffel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk tafel, tafele ‘bord’; fra latin tabula ‘tavle’

Betydning og bruk

  1. overdådig måltid ved høytidelige anledninger
    Eksempel
    • bli buden til det kongelige taffel
  2. litterært, om eldre forhold: spisebord (ved høytidelige anledninger eller i fornemme familier)

Faste uttrykk

  • heve taffelet
    avslutte måltidet

hevingsmiddel, hevemiddel, hevningsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel som får deig til å heve seg
Eksempel
  • bakepulver brukes som hevingsmiddel

middelmådighet, middelmåtighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være middelmådig
    Eksempel
    • ikke heve seg over den jevne middelmådighet
  2. ordinær, ubetydelig person
    Eksempel
    • styret består med noen få unntak av middelmådigheter

elevere

verb

Opphav

av latin elevare ‘løfte opp’

Betydning og bruk

  1. heve eller løfte (til høyere nivå)
    Eksempel
    • Nidaros ble elevert til erkebispedømme
  2. høydeinnstille tunge skytevåpen

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør elevator og elevere

Betydning og bruk

  1. det å heve;
    retning oppover
    Eksempel
    • forvridningen behandles med elevasjon av ankelen
  2. vinkel (1) for høydeinnstilling av våpen (1)

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet

etterheve

verb

Betydning og bruk

heve (1) en gjærdeig mellom utbaking og steking
Eksempel
  • la bollene etterheve i en halv time

jekke opp

Betydning og bruk

Se: jekke
  1. Eksempel
    • jekke opp bilen
  2. Eksempel
    • nivået er jekket opp et par hakk
  3. ta av kork
    Eksempel
    • jekke opp flaska

Nynorskordboka 55 oppslagsord

nivåheving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å heve nivået
Døme
  • ei nivåheving av klubben

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

håv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háfr; samanheng med heve

Tyding og bruk

pose av netting festa på ei ramme med skaft, brukt til å ta opp fisk eller fange insekt med

elevere

elevera

verb

Opphav

av latin elevare ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. heve eller lyfte (til eit høgare nivå)
    Døme
    • ho eleverte dei dvaske grønsakene til ein lekker rett
  2. stille inn høgde på tunge skytevåpen

elevasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør elevator og elevere

Tyding og bruk

  1. det å heve (1);
    retning oppover
    Døme
    • den naturlege elevasjonen i landskapet
  2. vinkel (1) som løpet på eit våpen (1) lagar i høve til horisontalplanet

hevert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hever; av heve

Tyding og bruk

  1. U-forma røyr til å tappe væske ut av eit kjerald med
  2. glasrøyr, utvida på midten, til å ta ut små væskemengder med;

etterheve

etterheva

verb

Tyding og bruk

heve (1) ein gjærdeig mellom utbaking og steiking
Døme
  • bollane skal etterheve i 30 minutt

jekke opp

Tyding og bruk

Sjå: jekke
  1. Døme
    • jekke opp ein bil
  2. Døme
    • jekke opp lønsnivået
  3. ta av kork
    Døme
    • jekke opp flaska

jekke

jekka

verb

Tyding og bruk

  1. lyfte med jekk (1)
    Døme
    • lokomotivet vart jekka på plass på skjenegangen
  2. i poker: be om at potten blir overført til ny omgang, ved å seie ‘jekk’

Faste uttrykk

  • jekke opp
    • heve (1)
      • jekke opp ein bil
    • heve (2)
      • jekke opp lønsnivået
    • ta av kork
      • jekke opp flaska
  • jekke seg ned
    dempe seg, bli mindre kjepphøg
  • jekke seg opp
    kjekke seg, briske seg

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Tyding og bruk

  1. om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt eller liknande
    Døme
    • auget var hove;
    • begge fingrane var hovne
  2. Døme
    • ein hoven person;
    • hoven framferd