Bokmålsordboka
middelmådig, middelmåtig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| middelmådig | middelmådig | middelmådige | middelmådige |
| middelmåtig | middelmåtig | middelmåtige | middelmåtige |
Opphav
etter lavtysk mittelmatich; beslektet med måte (1Betydning og bruk
som er middels eller noe under gjennomsnittet i dyktighet eller utrustning;
Eksempel
- en middelmådig forfatter;
- ta en middelmådig eksamen