Bokmålsordboka
etterheve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterheve | etterhever | etterheva | har etterheva | etterhev! |
| etterhevde | har etterhevd | |||
| etterhevet | har etterhevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | den/det etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | etterhevende |
| etterhevd + substantiv | etterhevd + substantiv | den/det etterhevde + substantiv | etterhevde + substantiv | |
| etterhevet + substantiv | etterhevet + substantiv | den/det etterhevede + substantiv | etterhevede + substantiv | |
| den/det etterhevete + substantiv | etterhevete + substantiv | |||
Betydning og bruk
heve (1) en gjærdeig mellom utbaking og steking
Eksempel
- la bollene etterheve i en halv time