Bokmålsordboka
jekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jekke | jekker | jekka | har jekka | jekk! |
| jekket | har jekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jekka + substantiv | jekka + substantiv | den/det jekka + substantiv | jekka + substantiv | jekkende |
| jekket + substantiv | jekket + substantiv | den/det jekkede + substantiv | jekkede + substantiv | |
| den/det jekkete + substantiv | jekkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- løfte med jekk (1)
Eksempel
- jekke på plass en stålplate
- i poker: be om at potten overføres til ny omgang, ved å si ‘jekk’
Faste uttrykk
- jekke opp
- jekke seg neddempe seg, bli mindre kjepphøy
- jekke seg oppkjekke seg, vise seg