Bokmålsordboka
middelmådighet, middelmåtighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en middelmådighet | middelmådigheten | middelmådigheter | middelmådighetene |
| en middelmåtighet | middelmåtigheten | middelmåtigheter | middelmåtighetene | |
| hunkjønn | ei/en middelmådighet | middelmådigheta | middelmådigheter | middelmådighetene |
| ei/en middelmåtighet | middelmåtigheta | middelmåtigheter | middelmåtighetene | |
Betydning og bruk
- det å være middelmådig
Eksempel
- ikke heve seg over den jevne middelmådighet
- ordinær, ubetydelig person
Eksempel
- styret består med noen få unntak av middelmådigheter