Nynorskordboka
jekke
jekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jekkaå jekke | jekkar | jekka | har jekka | jekk!jekka!jekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jekka + substantiv | jekka + substantiv | den/det jekka + substantiv | jekka + substantiv | jekkande |
Tyding og bruk
- lyfte med jekk (1)
Døme
- lokomotivet vart jekka på plass på skjenegangen
- i poker: be om at potten blir overført til ny omgang, ved å seie ‘jekk’
Faste uttrykk
- jekke opp
- jekke seg neddempe seg, bli mindre kjepphøg
- jekke seg oppkjekke seg, briske seg