Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
231 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
lunke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
svensk
lunka
‘løpe langsomt’ og
latin
languere
‘være slapp’
Betydning og bruk
gå langsomt
;
rusle
(
2
II
, 1)
Eksempel
hesten
lunket
av gårde
Artikkelside
hodelag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av seletøy som legges rundt hodet på hesten
Artikkelside
helde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halda
‘holde’
;
av
holde
Betydning og bruk
fotband til dyr
Eksempel
sette
helde
på hesten
bøyle av tre
Eksempel
reiphelde
Artikkelside
holde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halda
Betydning og bruk
ha tak i
eller
grep rundt
Eksempel
holde
kjæresten i hånden
;
han
holdt
barnet i armene
;
hold i denne planken for meg
;
hold fast!
holde seg fast i rekkverket
få noe eller noen til å bli på en viss plass
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfolde seg fritt
Eksempel
holde
hesten
;
tre politifolk holdt arrestanten
;
de
holdt
ham tilbake
;
holde
barna inne på grunn av forkjølelse
;
holde
troppene samlet
;
holde
noe innenfor rimelige grenser
;
de prøvde å
holde
henne fra å begynne å røyke
;
holde
seg borte fra alkohol
;
hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet
;
holde
pusten
;
han
holdt
gråten tilbake
;
holde
nervene i sjakk
;
vi må prøve å holde ugresset nede
;
hold
munn!
la innta en bestemt stilling
;
ha i en viss stilling
;
løfte
(
2
II)
Eksempel
tre bjelker
holder
taket
;
holde
fram hånden
;
holde
arket opp mot lyset
;
holde
hendene på ryggen
;
holde
seg for ørene
;
holde
seg flytende
være på et bestemt sted
;
ikke vike av fra eller komme ut av
;
bevege seg eller styre i en bestemt retning
Eksempel
holde
seg hjemme
;
holde
senga
;
holde
seg i bakgrunnen
;
holde
seg langs land
;
holde
til høyre for den høyeste toppen
;
holde
retningen
;
holde takten
;
hun
holder
til i Paris
;
de
holder
følge med meg
bevare i samme tilstand eller stilling
;
fremdeles ha, ikke miste
;
være uforandret
;
forsvare
,
hevde
(3)
Eksempel
fienden greide å
holde
byen
;
holde
stillingen
;
holde
varmen
;
vi skal nok holde liv i ham
;
holde
seg på beina
;
holde
seg i form
;
de gode tidene holdt seg
;
melka
holder
seg dårlig i varmen
;
holde
ved like
;
holde
humøret oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Eksempel
holde
fartsgrensen
;
holde
seg til loven
;
holde
det en lover
;
de holdt ord
ha eller nå opp i
Eksempel
vannet
holder
19 °C
;
konjakken
holder
40 % alkohol
;
holde
mål
tåle uten å gå i stykker eller gi etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Eksempel
det var rart at redskapen holdt
;
isen holdt ikke
;
budsjettet
holder
ikke
ha i tjeneste eller til rådighet
;
eie
(
2
II
, 1)
Eksempel
holde
hushjelp
;
holde
hest
abonnere på
Eksempel
holde
en avis
drive på med
;
utføre
Eksempel
de holder konsert på fredag
;
holde
andakt
;
holde vakt
;
kan du holde utkikk etter dem?
hold dem under oppsyn!
holde
orden på rommet
;
holde
fred
;
holde
rede på noe
;
holde
åpent hus på 50-årsdagen
;
holde
leven
regne for
;
anse
(
2
II)
Eksempel
holde
seg for god til noe
;
jeg
holder
deg for å være en dyktig kar
;
det
holder
jeg for lite trolig
Faste uttrykk
holde an
stoppe
holde av
være glad i
;
sette pris på
jeg holder av ham
reservere
vi har holdt av fem billetter
holde fast ved
være tro mot
holde fra hverandre
holde atskilt
;
skjelne mellom flere
det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
holde fram
fortsette
hevde
(2)
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
holde igjen
hindre en bevegelse framover
;
bremse en utvikling
regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
ikke slippe fra seg
holde igjen løsningen til siste kapittel i boka
;
pakken ble holdt igjen i tollen
holde inne med
stanse talestrømmen
;
tie
hun holdt inne med hva hun egentlig mente
holde med
være tilhenger av
;
være enig med
holde med Brann
holde noen med noe
forsyne
;
forsørge
det koster å holde barna med klær og utstyr
;
de holder seg med mat selv
;
kan du holde meg med selskap?
holde opp
slutte
det har holdt opp å regne
holde på med
være opptatt med
;
være i gang med
hun holdt på med mobilen hele dagen
;
jeg holder på med å lage middag
;
hva holder du på med?
holde på
ikke gi seg
;
fortsette med
de får nå bare holde på
være i ferd med
en pasient holdt på å dø
ikke ville gi slipp på
;
ta vare på
de holder på standpunktet sitt
;
de holder på arbeidsfolkene sine
satse
(1)
holde på feil hest
holde sammen
støtte og hjelpe hverandre
;
vise samhold
holde seg godt
se ungdommelig ut
holde seg inne med
sørge for å være god venn med
det er best å holde seg inne med sjefen
holde seg til
ty til
;
stole på
;
ikke vike fra
de holder seg til hverandre
;
hun holdt seg til Arbeiderpartiet
;
holde seg til fakta i saken
holde unna for
holde på avstand
;
stå imot
hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
holde ut
tåle eller orke
;
ikke gi tapt
situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside
bissel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beizl
;
beslektet
med
bite
Betydning og bruk
del av seletøy (med
munnbitt
) som legges rundt hodet på hesten
munnbitt
Artikkelside
springe/løpe løpsk
Betydning og bruk
fare ustyrlig av gårde
;
være ute av kontroll
;
Se:
løpsk
Eksempel
hesten sprang løpsk
;
fantasien hans løper
løpsk
Artikkelside
løpsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
løpe
Betydning og bruk
vill, ustyrlig
;
ukontrollert
Eksempel
en løpsk hest
;
frykte en løpsk inflasjon
Faste uttrykk
springe/løpe løpsk
fare ustyrlig av gårde
;
være ute av kontroll
hesten sprang løpsk
;
fantasien hans løper
løpsk
Artikkelside
kløv
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klyf
;
av
kløvje
Betydning og bruk
todelt
bør
(
1
I
, 1)
som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
binde
kløva
på hesten
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettug
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
kuske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre vogn som
kusk
Eksempel
i år har han
kusket
hesten inn til seier i 12 av 17 løp
Artikkelside
Nynorskordboka
148
oppslagsord
ore
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalsvensk
arþa
‘vidjehonk’
Tyding og bruk
på hestesele: gjennomhola jernstykke
eller
lykkjeforma lêrstropp som går ut frå
oreringen
og fører over dragkraft frå hesten til lasset
Artikkelside
nokså
,
nokso
adverb
Tyding og bruk
til ein viss grad
;
temmeleg, tolleg
;
heller
(
2
II
, 3)
Døme
hesten er
nokså
stor
;
eg er
nokså
frisk
;
det varte
nokså
lenge
;
det kom
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
Artikkelside
lunke
2
II
lunka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
lunka
‘springe langsamt’ og
latin
languere
‘vere slapp’
Tyding og bruk
gå seint
;
rusle
(
2
II
, 1)
Døme
hesten lunka av garde
Artikkelside
helte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere halt
Døme
hesten hadde så stygg ei helte
Artikkelside
helde
5
V
helda
verb
Vis bøying
Opphav
av
helde
(
1
I)
Tyding og bruk
setje
helde
(
1
I)
på
Døme
helde hesten
Artikkelside
halte
halta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
halt
;
gå ujamt
;
dra på foten
Døme
hesten haltar på høgre framfoten
;
halte og hinke
brukt som adverb:
ho kom haltande
i
overført tyding
: fungere dårleg
;
vere lite treffande
Døme
samanlikninga haltar
i overført tyding: ha mangelfull rytme
Døme
det siste verset haltar litt
Artikkelside
halde
halda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halda
Tyding og bruk
ha tak i eller grep rundt
Døme
halde eit barn
;
halde noko i handa
;
ho held i blyanten
;
fuglen heldt noko i nebbet
;
halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
halde hesten
;
halde nokon i fengsel
;
han heldt dei på avstand
;
det var ikkje mogleg å halde han heime
;
eg held meg frå å kommentere saka
;
halde seg i skinnet
;
halde pusten
;
ho heldt gråten tilbake
;
vi må prøve å halde smitten nede
;
hald kjeft!
la kome i ei viss stilling
;
ha i ei viss stilling
;
lyfte
Døme
halde fram handa
;
halde arket opp mot lyset
;
halde hendene på ryggen
;
halde hendene for auga
;
halde seg oppe
vere på ein bestemd stad
;
ikkje vike av frå eller kome ut av
;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
halde til utanfor sentrum
;
halde seg heime
;
halde kursen
;
halde leia
;
halde farten
;
halde takta
;
halde noko i gang
;
halde seg på vegen
;
halde fram som ein stemner
;
ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar
;
eg held meg helst i bakgrunnen
;
dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling
;
framleis ha, ikkje miste
;
vare ved uendra
;
forsvare
,
hevde
(
1
I)
Døme
halde stillinga
;
halde stand
;
halde ei festning
;
halde varmen
;
halde fargen etter mange vask
;
halde seg i form
;
prisane held seg
;
mjølka heldt seg lenge
;
dei prøvde å halde liv i han
;
dei heldt stemninga oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Døme
halde ord
;
halde lova
;
halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
vatnet held over 20 °C
;
vinen heldt ca. 10 % alkohol
;
halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
varene var tunge, men posen heldt
;
skruen held ikkje
;
sjekk om isen held
;
overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde
;
eige
(
2
II
, 1)
Døme
halde vaskehjelp
;
halde høns
abonnere på
Døme
halde ei avis
drive på med
;
utføre
(
2
II)
Døme
halde kurs i teikning og måling
;
halde styr på papira
;
halde kontroll på elevane
;
halde orden
;
halde fred
;
halde fest
;
dei heldt messe kvar søndag
;
koret skal snart halde konsert
;
kan du halde vakt i natt?
skal du halde tale i bryllaupet?
slutt med å halde slikt leven!
rekne for
;
sjå på som
Døme
halde seg for god til noko
;
halde noko for eit mirakel
;
halde noko for sant
;
eg held han for å vere svært påliteleg
Faste uttrykk
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
vere glad i
;
verdsetje høgt
eg held av han
reservere
kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre
;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen
;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av
;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne
;
forsyte
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med
;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen
;
eg held på med å lage middag
;
kva held du på med?
halde på
ikkje gje seg
;
halde fram med
dei får no berre halde på
vere i ferd med
ein pasient heldt på å døy
ikkje vilje gje slepp på
;
ta vare på
dei held på dialekta si
;
han heldt på jobben sin så lenge han kunne
satse
(1)
halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre
;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til
;
lite på
;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre
;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet
;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand
;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde ut
tole eller orke
;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside
havre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafri
, truleg av
hafr
‘bukk’
Tyding og bruk
gras- og kornslag med hengande småaks i open topp
;
Avena sativa
Døme
dyrke havre
korn av dyrka havre
;
havregryn
Døme
gje hesten havre
;
brød med havre
Artikkelside
nøyte
2
II
nøyta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
nøyte
(
1
I)
Tyding og bruk
drive
(
3
III
, 5)
,
skunde
(
3
III)
Døme
nøyte på hesten
Faste uttrykk
nøyte seg
skunde seg
;
henge i
no må de nøyte dykk!
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100