Nynorskordboka
lunke 2
lunka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lunkaå lunke | lunkar | lunka | har lunka | lunk!lunka!lunke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lunka + substantiv | lunka + substantiv | den/det lunka + substantiv | lunka + substantiv | lunkande |
Opphav
samanheng med svensk lunka ‘springe langsamt’ og latin languere ‘vere slapp’Tyding og bruk
gå seint;
Døme
- hesten lunka av garde