Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kommisjonær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommisjon

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å utføre noe på vegne av en annen;
jamfør kommittent
Eksempel
  • kommisjonær for Norsk Tipping
Artikkelside

kommisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør komité

Betydning og bruk

  1. utvalg med et bestemt oppdrag
  2. fullmakt til å utføre noe for en annen;
    Eksempel
    • ha i kommisjon
  3. godtgjøring for kommisjonær
Artikkelside

kommittere

verb

Betydning og bruk

overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe

Faste uttrykk

  • kommittere seg til
    gi bindende utsagn om
Artikkelside

kommittent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komité

Betydning og bruk

person som gir en annen et oppdrag eller en fullmakt;
person som overlater til en annen å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

unntakstilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krisetilstand, for eksempel krig eller opprør, da landets regjering får fullmakt til å treffe særbestemmelser, for eksempel innføre sensur eller særdomstoler
Artikkelside

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
  • ha prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt, forkorting p.p.
Artikkelside

e.f.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for etter fullmakt;
jamfør fullmakt
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin committere; sjå komité

Tyding og bruk

  1. person med offentleg fullmakt eller ombod
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

kommissarisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør kommissær

Tyding og bruk

som har fullmakt;
som er oppnemnd
Døme
  • ein kommissarisk statsråd under krigen
Artikkelside

kommisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør komité

Tyding og bruk

  1. utval med eit særskilt oppdrag
  2. fullmakt til å utføre noko for ein annan;
    Døme
    • få i kommisjon;
    • gje ut boka i kommisjon på eit forlag
  3. godtgjersle for kommisjonær
Artikkelside

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Tyding og bruk

person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan
Artikkelside

per prokura

Tyding og bruk

etter fullmakt;
forkorta p.p.;
Sjå: prokura
Artikkelside

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Døme
  • styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt; forkorta p.p. og pr.pr.
Artikkelside

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt

Tyding og bruk

  2. funksjonær i offentleg eller privat teneste
Artikkelside

fullmaktshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har fått fullmakt
Artikkelside
Side 2 av 4