Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

nyte godt av

Betydning og bruk

ha fordel av;
Se: nyte
Eksempel
  • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

nytte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, lavtysk nutte; beslektet med nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har stor nytte av disse ordningene
  2. Eksempel
    • være til nytte for noen;
    • du vet aldri når noe kan komme til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjøre nytte for seg
    være til hjelp
  • gjøre samme nytten
    være like god;
    komme ut på ett
  • til ingen nytte
    forgjeves
    • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

partsinnlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling av en sak til en parts fordel
Artikkelside

lettelse

substantiv hankjønn

Opphav

av lette (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er en lettelse å være ferdig;
    • til min store lettelse gikk hun;
    • trekke et lettelsens sukk
  2. Eksempel
    • oppnå lettelser
Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

slå mynt på

Betydning og bruk

tjene på eller ha fordel av noe;
Se: mynt
Eksempel
  • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
Artikkelside

lunnende

substantiv intetkjønn

lunnender

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Betydning og bruk

rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunner
    • hun fikk hele gården med lut og lunnende
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

partsinnlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framstilling av ei sak til fordel for ein part
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

omfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å omfordele
Døme
  • ei omfordeling av midlane til fordel for utkantane
Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
Artikkelside

slå mynt på

Tyding og bruk

tene på eller ha fordel av noko;
Sjå: mynt
Døme
  • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
Artikkelside

mute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt múta; av mute (3

Tyding og bruk

gåve eller pengar som ein gjev i løynd for å påverke nokon til sin eigen fordel;
Døme
  • ta imot muter
Artikkelside

elbilfordel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fordel ein får ved å køyre elbil framfor bensin- eller dieseldriven bil
Døme
  • gratis passering i bompengeringen er ein elbilfordel;
  • dei vedtok ei vidareføring av elbilfordelane
Artikkelside

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    nytte ut ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside

ekstragode

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gode (2

Tyding og bruk

  1. fordel ein arbeidstakar har i tillegg til vanleg løn;
    Døme
    • bonusar og ekstragode
  2. fordel noko har i tillegg til venta utbyte
    Døme
    • eit separat vaskerom er eit ekstragode ved leilegheita
Artikkelside
Side 2 av 10